Dette vil AI-forskerne ha inn i nasjonal strategi for kunstig intelligens

På samarbeidsprosjektet Noras kick-off denne uken, fikk digitaliseringsminister Nikolai Astrup en lang rekke innspill til den kommende AI-strategien.

Det var mange fra fagmiljøet som ville dele sine innspill med digitaliseringsministeren.
Det var mange fra fagmiljøet som ville dele sine innspill med digitaliseringsministeren. (Foto: Sarah McDonald Gerhardsen)
EKSTRA

På samarbeidsprosjektet Noras kick-off denne uken, fikk digitaliseringsminister Nikolai Astrup en lang rekke innspill til den kommende AI-strategien.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Nora (The Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium)

Nora ble etablert 21. november 2018.

Målet er å styrke Norges forskning og undervisning innenfor kunstig intelligens.

Samarbeidet består av Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Oslomet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Simula og Norce.

FORSKNINGSPARKEN, OSLO (digi.no): Denne uken hadde samarbeidsprosjektet Nora (The norwegian artificial intelligence research consortium) «kick-off» i Forskningsparken, med storfint besøk av digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

I tillegg til et program med presentasjoner fra medlemsinstitusjonene av forskjellige forskningsprosjekter på AI, ba ministeren om innspill til utformingen av regjeringens kommende nasjonale strategi for kunstig intelligens.

Trenger flere studenter

Astrup fikk definitivt som bestilt. Etter at seksten talere hadde vært fremme for å gi sine innspill, måtte debattlederen til slutt sette strek fordi ministeren måtte haste videre.

Her kom det innspill om alt fra et ønsker om en tydelig definisjon av hva kunstig intelligens er, mer åpne data, bindeledd mellom næringsliv og universiteter, til forslag om å opprette et «kunstig intelligens»-råd etter modell fra bioteknologirådet. 

Mange var opptatt av at det trengs et større tilfang av studenter innenfor kunstig intelligens, og et bedre tilbud for studentene for å øke kvaliteten og kapasiteten innen forskning og undervisning.

Kristin Vinje, visedekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO, foreslo blant annet å innføre programmering i grunnskolen.

Nikolai Astrup noterer mens Kristin Vinje snakker til ham i bakgrunnen.
Digitaliseringsministeren noterte flittig mens visedekan Kristin Vinje fortalte hva hun mener er viktig i en strategi for kunstig intelligens. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Hun understreket også viktigheten av å fokusere på grunnfagene som ligger til bunn for kunstig intelligens, nærmere bestemt matematikk, informatikk og statistikk.

Felles forskningsskole

Kristian Hovde Liland fra NMBU foreslo på sin side et samarbeid mellom universitetene når det kommer til fag innenfor kunstig intelligens. 

– Vi har et begrenset utvalg av unge forskere, og veldig små universiteter i Norge sammenlignet med andre land, så vi kan ikke ha en full katalog med alle typer AI-fag ved hver institusjon, det er ikke mulig.

– Vi ønsker derfor ha en slags felles forskningsskole, med en felles katalog av fag du kan ta på tvers av de forskjellige universitetene, sa Liland.

Marija Slavkovik fra UiB tok opp problemet med at masterstudenter ofte blir rekruttert av selskaper før de engang er ferdig med masteroppgaven sin.

Hun påpekte at når man utvikler en AI-løsning i et samfunn, så blir gjerne samfunnets verdier en del av den løsningen. Derfor er det viktig at Norge er i stand til å utvikle egne løsninger, med vår egen iboende kultur og verdier.

For å få til det trenger vi mange flere med høyere utdanning innenfor kunstig intelligens, argumenterte hun, og da er det et problem at det er så få studenter som går videre til doktorgrad, fordi de forsvinner ut i næringslivet allerede før de har bestått en master.

Mer regnekraft

Et annet poeng flere av talerne fokuserte på, var viktigheten av egen infrastruktur og regnekraft. 

– Det er akutt mangel på regnekraft for AI-forskerne i Norge, og det er helt essensielt for forskning på kunstig intelligens, sa Ole-Christoffer Granmo fra UiA.

Han argumenterte for at en økning på i alle fall hundre millioner i året på AI-infrastruktur må på plass for å ligge i tet i Europa.

Granmo fortalte at han var overrasket over hvor billig det er for betydelig regnekraft, etter at UiA nylig investerte over tyve millioner kroner på en superdatamaskin for kunstig intelligens.

Nikolai Astrup. Foto.
Nikolai Astrup var fornøyd med innspillene han fikk i løpet av kick-offen. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

– Den maskinen ligger i dag på ellevte plass i verden. Så sammenlignet med den enorme nytteverdien en sånn infrastruktur kan ha, så tenker jeg «hvorfor ikke virkelig satse?». Dette er småpenger.

Trenger å samarbeide

Digitaliseringsministeren var godt fornøyd med gode innspill, og bemerket også bredden i hva som ble tatt opp under diskusjonen. 

– Her er man opptatt av hva kunstig intelligens er, og hva det ikke er, tilgang på data, offentlig verdikjeder, og mye annet. Så vi tar med oss disse innspillene, også kommer det helt sikkert også til å komme flere konkrete innspill fra alle institusjonene som er representert i Nora-nettverket.

Astrup påpekte også at det var fantastisk morsomt å se at Nora-nettverket er blitt en realitet.

– I et lite land trenger vi å samarbeide hvis vi skal klare å virkelig hevde oss internasjonalt. Man snakker jo om at selv Europa blir lite, så da må vi ihvertfall samordne oss her for å ta det beste ut av de fantastisk gode ulike institusjonene som vi har, sa ministeren.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen