"Disse orgiene blir bare eklere og eklere..." ;-)

I desember i fjor skrev jeg en stjernestreif som het "På orgie med nettbransjen". Den handlet om innspurten av bransjefester før jul, der alle gjorde det meste med de fleste. Nå er det blitt partysesong igjen, og sommerfestene og båtturene lines opp som perler på en snor. Selv føler jeg nesten at jeg har vært mer på fest enn på kontoret de siste par ukene - og det er naturligvis bare hyggelig!

Men midt oppe i SOL-festen forrige uke slo det meg at sesongens selskapelighet er annerledes enn før på ett viktig punkt:

Det er ingen som snakker bissniss lenger.

Før diskuterte man alltid prosjekter over bonge-drinkene, og rundt bordene sirkulerte det minst like mange visittkort som kanapéer. Ideer ble sparket rundt, kontakter ble knyttet, og var du heldig spikret du noen samarbeidsavtaler innen den åpne baren stengte.

Slik er det bare ikke lenger - snarere tvert imot! Vi mingler naturligvis, klemmer hverandre, tar gjerne en drink og en dans, forteller om ferieplaner og flørter i krokene.

Vi snakker bare ikke bissniss.

Ikke engang med bransjevenner.

Og hvis noen skulle være så lettsindige at de åpner en setning med "Vi kommer med en ny tjeneste neste uke ...", er det rent så du kan høre ørene spisses i langt større radius enn musikk-volumet skulle tilsi.

Med andre ord: Alle vil lytte, men ingen snakker.

Ikke om bissniss.

For akkurat DE kortene holder vi tettere til brystet enn noen gang. Det er kanskje ikke så rart, ettersom tempoet er steget en del hakk. (Før var det sånn at når du fikk en idé måtte du sette den ut i livet fort før noen annen gjorde det. Nå er det sånn at når du får en idé, så kan du være overbevist om at noen andre allerede har gjort det.)

Og ettersom vi konsoliderer og knuffes om posisjoner i både sterkere og mer aggressiv grad enn før. Bottom line er naturligvis rett og slett dette: Nå er det snakk om virkelige penger, og virkelige posisjoner - ikke bare forventninger og luftslott.

Så derfor er det kanskje ikke så rart at den hemmelighetsfulle trenden allerede har spredd seg langt utover bransjefestenes avslappede arena.

For eksempel har jeg flere ganger i det siste opplevd å måtte undertegne taushetspliktserklæring for bare å ta et enkelt, innledende møte. Og jeg har mer enn én gang opplevd at selv folk jeg kjenner ikke vil oppgi sitt tiltenkte firmanavn når de booker et møte, i fare for å avsløre hvilket genialt domenenavn de har sikret seg. Og det er sikkert smart, det er sikkert fornuftig, og jeg leker jo i og for seg den samme leken selv.

Men begynner vi ikke snart å nærme oss grensen for klinisk paranoia? Vi MÅ tross alt ha en viss informasjonsutveksling om vi i det hele tatt skal ha et forretningsmessig mellomværende, eller hva? På den annen side er det jo et poetisk paradoks: At informasjonsteknologi-bransjen skal være så informasjonsknapp.

Og dessuten er det vår. Hvilket betyr at det finnes mye som frister i en blandet forsamling, som ikke har det aller minste med forretninger å gjøre. Så det er kanskje like greit å la seg rive med.

Når drinkene er rikelige og man har hyggelig selskap, kan man jo like gjerne benytte anledningen til å ta litt fri.

Så lenge man har ørene med seg, mener jeg ...

PS: Overskriften er hentet fra et Asterix-hefte, der en sliten, romersk festdeltager konstaterer at noen har falt i fondue-gryten og lakonisk konstaterer til sin sidemann: "Akk ja, disse orgiene blir bare eklere og eklere ..." Dette altså med et glimt i øyet!

Til toppen