Jeg fikk en litt ubehagelig tanke på vei til jobben i morges.
I motsetning til andre dager var jeg faktisk nesten tidsnok ute, og en av grunnene til det var nok at jeg hadde fått en liten og nett håndholdt GPS. Jeg var altså nødt til å gå utendørs for å leke, og jeg ville leke så fort som mulig.
Mesteparten av kvelden i går gikk med til å koble den sammen med Palm'en min, og i mangel på kontakter og kabler ble det tvinning, stapping og teiping. Det hele foregikk på en måte som nok ville fått min digitalteknikklærer til å snu seg i graven (hvis han hadde vært der). Det hele var et ganske horribelt syn, og kreasjonen det ble til slutt var noe bare en mor eller en ekte nerd kunne elske. Gøy var det i hvert fall når de kommuniserte, selv om jeg syntes det var rimelig råttent av GPS'en ikke å fungere innendørs. Det var jo tross alt ikke mer enn tre etasjer over meg...
Uansett - tilbake til rusleturen min i morges.
Jeg liker å sitte oppe om kvelden og fikle med slike ting, som det jeg nevnte over, når det er noe nytt og spennende. (Gleden går som regel over etter en uke, eller når jeg har klart å ødelegge offeret (les: leketøyet) jeg har valgt meg ut. Det har jo nesten blitt en tradisjon etter at jeg skulle demontere en vekkerklokke med hammer i mine tidlige åpne-titte-sette-sammen-og-kaste-overflødige-deler-dager.)
Det er jo ikke så rart jeg er litt senere ute enn de fleste andre. I hvertfall synes ikke jeg det.
Så der gikk jeg altså.
Med en splitter ny GPS i hånden, og som et ivrig lite barn plottet jeg inn navn på omtrent alle stedene jeg kom. Regjeringskvartalet, for eksempel, ble skrevet inn som "REGJER" og som ikon for punktet valgte jeg et spørsmålstegn siden jeg ikke aaaaner hva de egentlig driver på med der inne.
Da jeg omsider kom på jobben og satte meg på plassen min, så jeg en pressemelding om en ny telefon som kommer til høsten - med innebygget GPS selvsagt! Og det finnes allerede telefoner med innebygde planleggere, så det er vel neppe lenge før alle har hver sin telefon med innebygget planlegger og GPS.
Forestill deg nå en skikkelig ufyselig morgen.
En slik morgen hvor alt går galt.
Du våkner for sent og får en telefon fra jobben der sjefen spør hvor det blir av deg. "Jeg er på vei", sier du. Og svaret? "Nei, det er du ikke!"
Hvor lenge er det til det innføres mulighet for å krysspeile seg selv når man er innendørs og bruke GPS utendørs? Og siden jobben eier telefonen, så har vel de tilgang til å logge seg inn på den for å sjekke hvor du er de også.
For ikke å snakke om den dagen jeg gifter meg og skal ut på bowling sammen med en annen av mine gifte tøffel-venner. Så sier jeg jo selvsagt at jeg må jobbe litt overtid og kan bli sen. 20:10 ringer madammen og lurer på hvorfor jeg jobber overtid i bowlinghallen.
Men jeg tror jeg har funnet løsningen på problemet! I hvert fall den delen med at sjefen sjekker hvor jeg er.
Og løsningen er enkel.
Du må bli sjef.
Men hvordan man skal løse problemet med at 90 prosent av de arbeidsføre her i landet vil være sjef, har jeg ikke ennå...
