KARRIERE

Møtte veggen – nå advarer forsker mot teknostress

Ny teknologi skal få oss til å gjøre enda mer. Nå advarer forsker mot hva «effektiviseringshysteriet» gjør med oss og arbeidsplassene våre.

– Den bruken av teknologi vi flere steder ser i dag, er rett og slett avhumaniserende, sier Solveig Evenstad. Hun forsker på hvordan teknologi påvirker effektivitet og og trivsel på arbeidsplassen.
– Den bruken av teknologi vi flere steder ser i dag, er rett og slett avhumaniserende, sier Solveig Evenstad. Hun forsker på hvordan teknologi påvirker effektivitet og og trivsel på arbeidsplassen. Foto: Mads Wang-Svendsen/Gemini.no
Mads Wang-Svendsen, Gemini.no
3. feb. 2025 - 15:35

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Solveig Beyza Narli Evenstad har lært effektiviseringens skyggesider å kjenne – ikke bare gjennom forskningen sin, men også på kroppen.

– Etter å ha jobbet med effektivisering i over 20 år, ble det etter hvert klart for meg at det ikke finnes noen grenser for hvor fort og mye man skal jobbe, forteller hun.

Evenstad hadde da nådd et punkt hvor hun selv var blitt utbrent. Det fikk henne til å ta et oppgjør med seg selv:

– Er det egentlig teknologien eller menneskene som bruker den, jeg bryr meg om?

Svaret hun kom fram til, skulle utløse et karriereskifte.

– Lite som skremmer meg mer

I dag er Evenstad førsteamanuensis ved NTNU i Gjøvik. Der forsker hun blant annet på hvordan teknologi påvirker effektivitet og trivsel i bedrifter og virksomheter.

Karriereskiftet til tross har hun på ingen måte lagt sin forkjærlighet for teknologi bak seg. De dyrekjøpte erfaringene har likevel gitt henne et mer nyansert syn på bruken av teknologi på arbeidsplassen.

– Det er fortsatt lite som fascinerer meg så mye som teknologi og alle de mulighetene den byr på. Samtidig er det lite som skremmer meg mer, sier hun.

– Den bruken av teknologi vi flere steder ser i dag, er rett og slett avhumaniserende.

Arbeidslivet har allerede gjennomgått en omfattende digitalisering og automatisering, hvor det «å gjøre mer med mindre» har vært det styrende prinsippet, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Atea
Slik får din gamle iPhone nytt liv

– Nå står vi i tillegg overfor en bølge av kunstig intelligens som ikke bare skal gjøre oss enda mer produktive, men som også vil medføre grunnleggende endringer i arbeidets natur, forteller NTNU-forskeren.

Teknostress og fremmedgjøring

Nye teknologier gir mange fordeler, men åpner også for nye fallgruver. Og når utviklingen nå går raskere enn noen gang, er det også viktigere enn noensinne at vi er rustet til å ta kloke avgjørelser, mener Evenstad.

– Vi kan ikke blindt gi etter for det evinnelige kjøret om å produsere fortere og mer. Skal vi hele tiden forsterke mennesket med ny teknologi bare for å få ting til å gå litt fortere, er det en fare for at vi litt etter litt gir fra oss autonomien og reduseres til tannhjul i et maskineri.

Hun mener at mange allerede føler seg fremmedgjort og stresset av den teknologiske utviklingen på jobb.

– At man har begynt å snakke om såkalt «teknostress», er et tydelig tegn på det. Folk sliter rett og slett med å henge med i utviklingen og føler at de aldri kommer riktig à jour, sier Evenstad.

Og når den nyinnførte teknologien i tillegg byr på avanserte overvåkningsmuligheter, mener hun at varsellampene for alvor bør blinke.

Sniker seg under radaren

De siste årene har skrekkhistorier fra ansatte hos Amazon fått mange til å sperre opp øynene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS
Schneider Electric lanserer Galaxy VXL UPS

Lagerarbeidere forteller om å bli målt på såkalt «time off task». Det vil si at all tiden de ikke bruker på å skanne og pakke, blir registrert. Overstiger den et visst antall minutter, mottar arbeideren straks en automatisk generert advarsel. Flere slike advarsler kan lede til oppsigelse, og tidligere Amazon-ansatte forteller om å ha blitt avskjediget gjennom en app.

Ifølge en undersøkelse utført av New York Times bruker hele åtte av USAs ti største private bedrifter lignende overvåkningsverktøy for å monitorere sine ansatte.

–  Teknologier som dette blir ofte innført under påskudd av å øke produktiviteten på tvers av staben eller for å jevne ut skjev arbeidsbelastning, forklarer Evenstad.

Videre hører man ofte argumenter som går på sikkerhet, forteller hun. Som at teknologien skal bidra til å hindre sensitiv informasjon fra å havne i feil hender.

– Det kan godt hende at reelle effektiviseringshensyn eller bekymringer for at industrihemmeligheter skal lekke ut, er involvert. Men at teknologien også medfører problematiske muligheter for å bedrive overvåkning, snakkes det ikke alltid like mye om, sier NTNU-forskeren.

Slik sett sniker overvåkningsteknologien seg litt under radaren.

Allerede på god vei inn i Europa

Og det er ikke bare i USA at bruken av overvåkningsteknologi skaper bekymring. Ifølge undersøkelser utført av EU-stiftelsen Eurofound, utvikles og brukes lignende verktøy også i Europa.

Spesielt såkalt «sjefsvare» er på vei inn mange steder, forteller Evenstad.

Begrepet spiller på ordene for «sjef» og «programvare» og brukes om dataprogrammer som tillater arbeidsgivere å overvåke sine ansatte digitalt.

– Dette er spesialverktøy som kan samle inn data om all digital arbeidsaktivitet. Deretter analyserer kunstig intelligens dataene og utarbeider arbeidsprofiler for ansatte, ledere og team, forklarer hun.

Flere programvarer som allerede er en viktig del av mange nordmenns arbeidshverdag, har lignende funksjoner, sier Evenstad.

– Verktøy som Microsoft Viva, gjennom Microsoft 365-applikasjoner (Teams, OneDrive, Outlook, SharePoint), er med på å skape et allestedsnærværende digitalt miljø der data om ansattes aktiviteter samles inn, analyseres og ofte utnyttes kommersielt, sier hun.

Dette virker kanskje ufarlig sammenlignet med det vi ser i USA. Men Evenstad er klar på at vi ikke kan være naive når det gjelder denne utviklingen:

– Microsoft ble faktisk pålagt å fjerne en funksjon fra Teams som ga såkalt «productivity score» til ledere. Funksjonen tildelte ansatte som brukte mye tid på internett, dårlig skår – mens det å bruke mye tid på e-poster, ga høy skår, sier hun.

Kan true den norske modellen

NTNU-forskeren mener at EUs nylig iverksatte forordning om kunstig intelligens – AI Act – vil være viktig for å regulere utviklingen av denne typen programvare fremover. For ikke bare vil slike programmer etter all sannsynlighet fortsette å bre om seg – kunstig intelligens vil potensielt også kunne ta overvåkningen til helt nye nivåer.

– Kunstig intelligens er allerede langt på vei i stand til å lese humøret ditt og tolke følelsene dine bare ved å se på ansiktet eller lytte til stemmen din, forteller Evenstad.

Hun våger nesten ikke å tenke på hva dette kunne vært brukt til dersom det ble tatt i bruk i overvåkningssammenheng.

– Det kan dreie seg om alt fra å slå ned på forsøk på å organisere seg, slik Amazon allerede prøver på, til humør- og stemningsanalyser som kan brukes til å vurdere din personlige egnethet for jobben, forteller hun.

EUs AI Act er derfor et viktig og helt nødvendig tiltak. Samtidig er det altfor overordnet til at vi kan lene oss på det alene, mener Evenstad.

– Vi er helt avhengig av å ha et motstykke lokalt på arbeidsplassen. Verneombud og tillitsvalgte må ha oppdatert kunnskap og bevissthet om utviklingen, slik at de kan følge den tett. De må også involveres i diskusjonen om hvilken teknologi som innføres på arbeidsplassen i langt større grad enn det som gjøres i dag.

Ellers frykter hun hva som vil skje med den norske modellen, hvor verdier som medvirkning, autonomi og tillit tradisjonelt står sterkt.

– Ifølge en Fafo-undersøkelse fra 2023 pågår digital overvåking kun i beskjeden grad i Norge. Likevel er det behov for mer forskning for å få et tydeligere bilde av omfanget. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før amerikanske forhold med omfattende overvåking blir vanlig i enkelte bransjer også her til lands, sier hun.

– Må ikke la oss presse

Evenstad er også opptatt av at denne utviklingen krever kloke ledere bak rattet.

– Ledere har et ansvar for å innføre teknologi på en ansvarlig måte. For mye fokus på kontroll og manglende tillit til ansatte undergraver ansattes motivasjonen og ødelegger ytelse og trivsel, sier hun.

Evenstad mener at vi skal vokte oss for å ta i bruk teknologi bare fordi andre gjør det.

– Vi må ikke la oss presse til å henge med i kappløpet. Det er rett og slett viktig å styre teknologien før den styrer oss.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Kunstig intelligens i form av apper og roboter blir stadig dyktigere til å lese følelsene våre.
Les også

Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.