Global ignoranse

Hvis jeg skulle startet "bizniss" på nettet i morgen, hadde jeg droppet enhver henvisning til Norge og laget tjenesten på et språk som var tilgjengelig for hele verden.

Norge, landet der gull ofte blir til gråstein, har én stor fordel fremfor mange andre land; vi er rimelig habile i verdensspråket engelsk. Men det konkurransefortrinnet skusles ofte bort i vårt sedvanlige snevre syn på hvordan resten av verden beveger seg i forhold til vår særdeles vellykkede og viktige nasjon.

Ikke minst kommer denne begrensende oppfatningen til syne når man diskuterer Internett her i landet. Alle lurer på når de første kommersielle suksesshistoriene på nettet skal komme i Norge. Med kunnskap om drøyt fire millioner mennesker i forbrukermålgruppen, hvorav ikke en gang halvparten har mulighetene for tilgang, lurer næringslivet fortsatt på hvorfor ingenting skjer.

Og om alle de fire millioner menneskene, inkludert Martha på 80 og Line på 3, skulle få sjansen til å koble seg på datanettverket, vil vi etter all sannsynlighet fortsatt etterlyse mengden av aktører som skaper omsetning via nett.

Jeg tror ikke vi vil se en eksplosjon i handelen før noen opplyste norske nordmenn oppdager at det finnes en verden bortenfor 200-milsgrensa. Så lenge man legger begrensninger på seg selv, og rammebetingelsene inkluderer fire millioner mennesker i målgruppen (pluss svensker, dansker og islendinger som synes det er stilig å lese norsk), vil man ikke engang skjønne potensialet i et verdensomspennende datanettverk.

Internet World tidligere i måneden stilte jeg spørsmålet til et panel med godt opplyste mennesker; "Hvorfor har vi ikke flere suksesshistorier som The Wall Street Journal Interactive Edition med sine 200.000 abonnenter på nett?". Et av svarene var at det ikke gikk helt an å trekke selveste Wall Street Journal inn i norske forhold.

Vel, avisen er selvfølgelig en meget sterk amerikansk merkevare som svært mange i næringslivet verden over har hørt om. Og rundt 90 prosent av leserne på web kommer fra USA. Men likevel; 20.000 mennesker fra hele verden som var villige til å betale rundt 50 dollar (rundt syv millioner kroner) i året ville vært en drøm for noen og enhver, spesielt så lenge man slipper noen form for distribusjons- og transportkostnader.

Kanskje er det noe av dette Kåre Valebrokk har tenkt på når Dagens Næringsliv og mediekonsernet Norges Handels og Sjøfartstidende sier at Wall Street Journal er en modell for dem. Først og fremst er det den nasjonale avisen som skal lanseres under navnet DN Ajour som vil være hovedproduktet. Men konsernet har også to mindre kjente engelskspråklige publikasjoner.

TradeWinds er en engelsspråklig avis i shippingmiljøet som har eksistert siden 1990. Ifølge Valebrokk har avisen 80 prosent utenlandske kunder blant sine 7.000 betalende abonnenter. Oljeavisen Upstream, som ble startet mot slutten av 1996, er også en publikasjon som burde kunne utnyttes på nettet med muligheter for å nå et stort publikum innen sin nisje.

Det er likevel kanskje på områdene musikk og bøker at det største globale potensialet ligger. Akers Mic Online blir i flere sammenhenger dratt frem som en relativ suksess på det norske internettet (at vi i det hele tatt snakker om den norske delen av denne infrastrukturen irriterer meg). Men en omsetning på rundt fire millioner kroner i fjor er ikke særlig mye å skryte av. Og mye av salget har til og med vært multimedieprodukter og ikke en gang musikk.

Sammenlikner du med Jeff Bezos og hans Amazon.com er det snakk om vekslepenger. Amazon omsatte for 1,1 milliarder kroner i fjor på handel med bøker og er på full fart inn i musikkhandelen. Heller ikke Bezos går med overskudd, men uansett er ambisjonene i en helt annen dimensjon enn de puslete statistikkene til Trond Wikborg & Co.

Det er selvfølgelig naturlig at netthandel er og blir en bigeskjeft så lenge platesjappa til Wikborg går såpass bra her hjemme på berget. Han er da også svært opptatt av rammebetingelser i forhold til salg på hjemlige trakter, som for eksempel innkreving av moms på import fra utenlandske aktører.

Hadde han heller fått sving på nisjer som japanimport som amerikanere ikke får tak i hos seg selv og "independent" musikk fra hele verden, hadde han kanskje ikke trengt å bekymre seg så mye lenger om hjemlige forhold. Men det krever et helt annet, globalt fokus.

Spennende blir det uansett om en annen stor norsk aktør, Schibsted, har internasjonale vyer med sin nye nettbokhandel Bokkilden. Med Amazon.com som rollemodell, satser konsernet 100 prosent på å starte opp et fullfokusert produkt via nett. Tidligere Matnett-sjef, Brit Ravndal, vil imidlertid ikke gi noen nærmere detaljer om satsingen også har internasjonale perspektiv før lanseringen skjer nærmere sommeren.

La oss for guds skyld håpe at det i hvert fall ligger en engelskspråklig versjon inne på nettbutikken.

(PS! Denne kommentaren er skrevet fullstendig uten Global Money Games i tankene).

Til toppen