BEDRIFTSTEKNOLOGI

i-mode, big in Japan?

Fredagens kommentar "I Japan snakker de med tomlene" avstedkom repons fra inn- og utland. Her utdyper Kjell Johansen sine synspunkter.

Kjell Johansen
3. apr. 2001 - 13:38


NTT DoCoMo

Les fredagens M-BUZZ-kommentar: I Japan snakker de med tomlene...


Det er enkelt å forestille seg at mannen i gata ble misfornøyd, da han fant ut at det å surfe på web er umulig fra en mobiltelefon. I rekken av mange misforståelser, er den mest utbredte at mobilt Internett handler om å gjøre Internett tilgjengelig fra en mobiltelefon. Som vi vet, dette er ikke tilfelle.

Nå som vi har misforstått og er misfornøyde, må vi fylle tiden vår med andre ting. Det er på tide å omkalfatre planene våre.

Det trådløse markedet er i en tenkefase - det har gått i tenkeboksen.

I tenkeboksen undrer man seg over følgende: "Hvordan vil forbrukerne oppfatte WAP under GPRS?", "Vil EMS og MMS erstatte SMS?" og "Hvordan skal man finansiere tredje generasjons mobile tjenester?" Dette er spørsmål markedet stiller seg.

Mens man tenker over disse spørsmålene, bruker man tiden effektivt til andre ting. Der noen bruker astronomiske summer på å bygge varemerker, koser andre seg med nedsylta penger fra en svunnen tid - vi får alle tiden til å gå på hver vår måte.

Den generelle trenden er at man sitter på skigarden og venter. Vi venter på det egentlige mobile og trådløse Internett. Men som Stanley Jacobsen og Josef Larsen synger: "Ein skigard kan'kje vara evig, veit du..."

Mens DoCoMOs i-mode-tjeneste har lokket til seg 20 millioner brukere basert på de tre nøkkelfaktorene: enkelt i bruk, lett å betale for og underholdende tjenester, er trådløst Internett i Europa foreløpig preget av sort/hvit-teksting, ringelyder og logoer. Denne sort/hvit-heten vil være blant oss i lang tid fremover.

UMTS-vinnernes medieflagging om utsettelse av UMTS-utbyggingen basert på argumenter som: "Hva er poenget med å lansere UMTS, når telefonene og tjenesten ser ut til å utebli?" er rettmessige og gode argumenter. Svaret kan ses i lys av 3G-evolusjonen i Japan.

I Japan lanserte man i-mode etter at telefonene og tjenestene var tilgjengelige. Ser man svaret i dette lyset, kan det se mørkt ut for et kommersielt fungerende og lansert UMTS-Norge før 2005.

Logikken er slående: Ingen tjenester og telefoner, ingen abonnenter og dermed ingen økonomisk modell som kan forsvare en slik gigant-investering som UMTS-utbyggingen er.

I mellomtiden, altså før man lanserer UMTS, må SMS-markedet melkes tomt. Drømmen er å fylle så mange melkespann at man kan finansiere tredjegenerasjons investeringer - hva nå dette innebærer. Skal UMTS bli en realitet og den økonomiske oppturen alle venter på, må eksisterende teknologier bidra til å finansiere utbygningen av UMTS-nettene. Pengene ligger foreløpig i SMS-tjenester.

Nye SMS-teknologier som EMS (Enhanced Multimedia Service) og MMS (Multimedia Messaging System), vil drive utviklingen og bidra i finansieringen av UMTS-utbyggingen i tiden fremover.

...Det er altså forbrukeren som til slutt vil finansiere haraballet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra