CSN - Component Software Nordic - regner med å regnskapsføre en omsetning på 200 millioner kroner i år, dobbelt så mye som i 1999. Det er fjerde år på rad bedriften kan skilte med hundre prosent vekst. Administrerende direktør Truls Berg er likevel ikke helt fornøyd med årets innsats. Han tror at overskuddet vil vise seg å ligge i underkant av fem millioner kroner, og det er for lavt. Målet for 2001 er nok en dobling av omsetningen. Berg forstår ikke konkurrentene som nøyer seg med 15 til 20 prosent vekst.
CSN kan med andre ord betraktes som en viktig motor i en bransje som burde være en prioritert drivkraft i norsk økonomi. Men Berg konstaterer at veksten i CSN er skjedd på tross av myndighetenes mangel på IT-politikk, og på tross av utviklingshemmende randbetingelser.
- Rammevilkårene for bransjen er et trist kapittel. Finansministeren har nettopp tatt initiativet til å samle 25 nøkkelpersoner for å diskutere bruken av oljemilliardene. Det er utmerket. Men hvorfor ikke gjøre tilsvarende med IT, og samle noen nøkkelpersoner for å meisle ut en ekte IT-politikk? På meg virker det som om alle andre næringer har et sugerør til et departement. Men IT-næringen avspises med venstre hånds tiltak. Jeg tror ikke [næringsminister] Grete Knudsen hører på hva bransjen har å si. Følgen er at Norge skusler bort en historisk mulighet. Vi trenger et skippertak, både for å få skikk på IT-utdanningen, og for å bedre randbetingelsene.
CSN har virksomhet i Danmark og Sverige. Berg mener Norge har klare fordeler framfor begge disse landene, men også særnorske hemninger.
- I Danmark hører jeg gjerne at nordmennene har langt flere gode ideer enn de har. Men i markedsføring er de langt flinkere enn oss, og de er mer innrettet mot Europa. De har færre ideer, men de utnytter dem bedre enn vi gjør.
Berg mener at den norske regjeringens eNorge-initiativ er prisverdig, men at det også kan stå som symbol på det som er galt.
- IT betraktes utelukkende som et hjelpemiddel. IT er mer enn IT og funksjonshemmede, mer enn IT i skolen, mer enn IT i forvaltningen. En IT-politikk kan ikke fordeles på slike kategorier. Da blir det politikk for funksjonshemmede og for skolen. IT er ikke en særinteresse, den muliggjør alt mulig annet. Den er en gode for alle, selve fundamentet vi skal leve av når oljen tar slutt. Det trengs konkrete tiltak for å bygge IT-miljøer. Ære være eNorge, men det sier ingenting om målet.
Bransjen selv må ta ansvar for denne bedrøvelige tilstanden.
- Dette er forskjellen mellom oss og de andre. Når Røkke er misfornøyd, tar han kontakt, og har gjennomslag. IT-bransjen klager over at vi ikke blir invitert. IKT-Norge er med på en måte, men de drar ikke. I tillegg har du IT-Næringens Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon. Alle kjører hvert sitt løp, og ingen har banket på hos oss for å høre hva vi mener. Dessuten krangler IKT-Norge og NHO for åpen scene. De burde ordnet opp på kammerset. Vi trenger ikke tre særforbund.
Tragedien med IT-senteret på Fornebu hviler tungt på Bergs brede bryst.
- Der har det stått tomt i to år. Der står kontorlokaler og samlingslokaler og parkeringshus. Myndighetene kunne utfordret unge og iderike til å etablere seg der, uten andre lokkemidler enn gratis husleie og bredbånd. Dette hadde investorene vært med på. Så kunne oppstartene begynt å betale skatt og husleie når de vokste seg forbi femti ansatte. Nå er Fornebu-prosjektet gått i stå, unntatt byggeinnsatsen til Telenor, og ingen roper ulv, verken politikerne eller interesseorganisasjonene.
Det Berg ønsker seg av myndighetene er forholdsvis enkelt: Skattefritak for nye IT-firmaer, fradrag for investeringer, virkemidler for å oppmuntre til gjeninvestering i egen bedrift, og en hensiktsmessig infrastruktur.
- Dette har de for lengst gjennomført i Irland, og andre europeiske land er i ferd med å følge etter. I Norge gis skipsfarten nullskatt, mens unge gründere i fundamentet for Norges framtid skal melkes før de kommer i gang.
