Jeg elsker London!

Når en mann er lei av London, er han lei av livet, heter det. Jeg for min del er langt fra lei av noen av delene! (Og forresten er jeg ikke mann heller.)

Jeg vet at vi nordmenn liksom skal elske hytteliv og fjellheimen og "Mot i Brøstet" og brunost. Men skal jeg være ærlig, så er jeg ikke sånn kjempebegeistret for noen av delene. Derimot er jeg veldig glad i Guinness og BBC og komfortable hotellrom. Og jeg absolutt elsker London!

Helt fra jeg tok mitt første hull i øret her i 1976 (og delte et par gull øreringer med en gutt jeg var forferdelig forelsket i), har denne byen liksom satt spor i meg. Her har jeg sett verdens beste kunst, følt historiens sus, sett fantastisk teater og hørt musikk som forandret verden. Men det er ikke DET jeg elsker.

Det jeg elsker er de viktorianske jerntrappene på tube'n, som ikke har vært vasket på denne siden av nittenhundretallet. Den spesielle lukten som er en slags blanding av eksos og storby og shish kebab. De utvendige rørene som fryser hver eneste vinter. Avisbodene på fortauet, med håndskrevne plakater på. Butikkekspeditørene som kaller deg "love" og "darling". Konvoluttsengene som du er ment å brette deg inn i. Vestafrikanerne som fortsatt går med heklede ites-green-and-gold-luer.

De håndskrevne kortene som averterer seksuelle tjenester i hver eneste telefonkiosk. Sigarettstumpene på gulvet i annen etasje på dobbeltdekker-bussene. Araberdamene med gullgitter foran øynene inni chador'en. Myntene som fortsatt ikke har logiske navn og verdier ... - Det jeg elsker er kaoset.

For London er kaos. Den er skitten og uoversiktlig og et sammensurium av folkegrupper og stilarter og tidsepoker. Men den damper og pulserer og er en levende, organisk ting.

London er nemlig en by som aldri er blitt planlagt, aldri er blitt anlagt i ryddig kvadratur. Den har vokst fram med nye ting oppå, rundt, mellom og inni det gamle - i to tusen år. London er fortid og nåtid og framtid på ett og samme sted. Den er vakker og heslig og alle avskygninger innimellom. - Akkurat som livet selv.

Derfor ville London stått på toppen av min ferie-ønskeliste i sommer. Hvis jeg skulle hatt sommerferie, mener jeg. Det skal jeg imidlertid ikke, siden vi jobber på spreng med å få ferdig den nye versjonen av HjemmeNett til høsten. Så i mellomtiden nøyer jeg meg med nettstedet LondonTown. (Du finner pekeren i margen til høyre.) Nettstedet er kjempebra, men det er Londons offisielle site. Dermed er byen naturlig nok presentert slik turistkontoret ønsker at den skal oppfattes, og ikke slik den virkelig er.

Den virkelige opplevelsen hadde jeg tenkt å unne meg sånn uti oktober en gang. For oktober er faktisk en kjempefin tid å besøke London. Da har nemlig alle turistene dratt hjem.

Til toppen