Kryptering: USA vil tape milliardbeløp

Et hovedformål for kryptering er sikker betalingsformidling på Internett og utveksling av elektroniske dokumenter på et juridisk holdbart grunnlag. I likhet med Russland, Israel og Kina synes Bill Clinton det er viktigere å overvåke sine landsmenn - selv om det koster milliarder av dollar.

Alle storstilte planer om Internettets framtid hviler på forutsetningen at elektroniske transaksjoner vil være like sikre og juridisk holdbare som kontrakter på papir og utveksling av pengesedler. Ingen har mer storstilte planer for Internett enn amerikanerne. Men ingen har større problemer enn dem med å få sine myndigheter til å innse at man da må gi slipp på hevdvunnen overvåking og rutinemessig tilgang til å forstyrre privatlivets fred hos sine medborgere.

Sist uke skjedde det noe som til fulle understreker hvor fåfengt og bakstreversk den amerikanske regjeringen forholder seg i denne saken, trass i at visepresident Al Gore er blitt anerkjent som talsmann for elektroniske motorveier og morgendagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Bare timer etter at Netscape hadde offentliggjort kildekoden til sin nettleser Communicator, hadde noen unge mennesker i Australia og Storbritannia laget en nedlastbar utgave med 128 biters kryptering, for anledning døpt "Cryptozilla". (Mozilla er navnet på Netscape-maskotten som er knyttet til frigivelsen av kildekoden til Communicator.) Den såkalte "basar"-modellen for programvareutvikling, der ulike frie grupper arbeider verden over med nye moduler til et felles grunnlag, signaliserer nok en gang at den amerikanske regjeringen aldri vil kunne utøve noen som helst kontroll med det internasjonale markedet for programvare.

Basar-modellen forbindes med stadig mer populære Linux - det eneste operativsystem utenom Microsoft til å vinne markedsandeler - og med Apache, verdens mest populære web-tjener. Netscapes frigivelse av Communicator-koden er første gang en internasjonal programvaregigant tyr til denne modellen som et strategisk trekk i sin forretningsutvikling. Cryptozilla åpner en ny dimensjon for basar-modellen. Merk også at Netscape, trass i problemer de siste to kvartalene, stadig er verdens raskest voksende programvarehus. Det skal bli interessant å se hvordan Microsoft svarer. I "utlandet" kan ikke Internet Explorer distribueres med mer enn 40 biters kryptering. Cryptozilla gir Netscape-brukere tilgang til 128 biters kryptering.

En tilsvarende omgåelse av de amerikanske bestemmelsene er nylig skjedd med den fritt distribuerte programvaren PGP (Pretty Good Privacy).

Amerikanske eksportbegrensninger og andre restriksjoner kan altså ikke hindre det internasjonale samfunn fra å ta i bruk krypterende teknologi. Men de kan hindre amerikanske selskaper fra å konkurrere på det internasjonale markedet. En nylig utgitt rapport fra det uavhengige organet Economic Strategy Institute (ESI) (se referanse øverst til høyre) presenterer beregninger rundt dette. ESI forutser følgende tap for USA i årene 1998 til 2002, med mindre dagens politikk legges om:

  • salg av krypterende produkter: 1,78 til 8,9 milliarder dollar i tapte internasjonale markedsandeler
  • tapt omsetning av allmenn programvare med kryptering: 1,17 til 3,31 milliarder dollar
  • tapt omsetning av nettverkskomponenter som må inneholde kryptering for å være fullverdige: 4,31 til 8,10 milliarder dollar
  • tapt utenlandsomsetning hos amerikanske Internett-tilbydere, fordi man ikke kan tilby sterk kryptering: 1,78 til 2,28 milliarder dollar
  • tapt utenlandsomsetning av mobiltelefoner og andre apparater som trenger kryptering for å håndtere elektroniske transaksjoner: 1,75 til 3,75 milliarder dollar
  • tapt omsetning på amerikanske nettsteder med e-handel: 2,38 til 7,10 milliarder dollar
  • tap på grunn av manglende effektivisering som følge av at det nøles med å fornye eldre datasystemer: 4,41 til 10,94 milliarder dollar

ESI har også regnet på hvilke ringvirkninger dette vil få for helheten i USAs økonomi. Anslaget er mellom 17,56 og 51,62 milliarder dollar.

Samlet sett betyr dette tap på mellom 35 og 96 milliarder dollar de nærmeste fem årene.

Amerikanerne raser, fordi dette utlegges som at "nå kommer utlendingene og tar markedene våre". Selv om noen av ESIs tall kan synes overdrevet, tror jeg en annen konklusjon er viktigere: USA har hittil vært en drivkraft i verdensøkonomien og i utviklingen og anvendelsen av moderne teknologi. Et dårligere amerikansk marked vil få negative virkninger for det globale markedet. Europeerne bør ikke hovere. Vi bør understreke over USAs myndigheter at OECDs anbefaling om ikke legge kjelker i veien for kryptering bør følges av alle, i felles interesse.

Kampanjen Global Internet Liberty har gjennomført en undersøkelse av ulike lands krypteringspolitikk, og klassifisert dem i kategoriene "grønn" (støtte til OECDs retningslinjer), "gul" (visse begrensninger) og "rød" (omfattende begrensninger). De nordiske landene samles alle i kategorien grønn. EU danner et grensetilfelle mellom grønn og gul. Av de 61 land som er gjengitt i tabellen nedenfor, er 21 klassifisert som grønne. 18 er grønn/gule, 12 er gule, fire er gul/røde - blant dem EUs sorte får Frankrike, i tillegg til USA - og seks er røde, blant dem Israel, Kina, Russland og Singapore. (Se referanse øverst til høyre i artikkelen.)

Politiske standpunkter bør hvile på et rasjonelt grunnlag. Den amerikanske regjeringens holdning til kryptering svikter på tre sentrale punkter: Den er ikke praktisk gjennomførbar, den motsier en erklært vilje til å fremme egne og det globale fellesskapets økonomiske interesser, og den plasserer USA i en kategori som skulle vært forbeholdt demokratiets motstandere - en kategori som til og med Saudi Arabia vet bedre enn å havne i.

I tabellen nedenfor er landene gruppert etter status, deretter ordnet alfabetisk.
"Grønn" betyr at landet støtter OECDs retningslinjer for kryptering, som i praksis innebærer at det ikke er begrensninger i bruk eller krav om gjenvinning av nøkler.
"Gul" betyr at landet har foreslått en viss grad av krypteringskontroll, eller betrakter kryptering som en vare som av hensyn til mulig kriminell eller krigersk bruk må underlegges internasjonale begrensninger.
"Rød" betyr at landet har omfattende kontroll av bruken av kryptografi, også innenlands.
Grensetilfeller er merket grønn/gul eller gul/rød.
Klassifiseringen er foretatt av Global Internet Liberty Campaign (se referanse øverst til høyre i artikkelen).

Belize grønn
Brazil grønn
Danmark grønn
Estland grønn
Filippinene grønn
Finland grønn
Hellas grønn
Island grønn
Kroatia grønn
Latvia grønn
Liechtenstein grønn
Litauen grønn
Mexico grønn
Norge grønn
Papua New Guinea grønn
Saudi Arabia grønn
Slovenia grønn
Sveits grønn
Sverige grønn
Swaziland grønn
Tyskland grønn
Australia grønn/gul
Belgia grønn/gul
Bulgaria grønn/gul
Canada grønn/gul
Europa-unionen grønn/gul
Irland grønn/gul
Italia grønn/gul
Kypros grønn/gul
Luxembourg grønn/gul
Nederland grønn/gul
New Zealand grønn/gul
Poland grønn/gul
Portugal grønn/gul
Romania grønn/gul
Slovakia grønn/gul
Storbritannia grønn/gul
Tsjekkia grønn/gul
Ungarn grønn/gul
Argentina gul
Armenia gul
Hongkong gul
Indonesia gul
Japan gul
Malaysia gul
Spania gul
Sør-Afrika gul
Taiwan gul
Tyrkia gul
Ukraina gul
Østerrike gul
Frankrike gul/rød
India gul/rød
Sør-Korea gul/rød
USA gul/rød
Hvite-Russland rød
Israel rød
Kina rød
Pakistan rød
Russland rød
Singapore rød
Til toppen