1998 er snart historie og mange skal summere opp hva som skjedde i løpet av året. Like interessant er det å bla tilbake i arkivet og se hva som ikke skjedde. Nå er ikke databrukere uvante med forsinkelser, men når helt nye grupper produkter feiler er det grunn til å snu seg og tenke over hva som gikk galt.
Den meste betydningsfulle uteblivelsen i år er trolig Internett på TV. I forkant var 1998 spådd å bli året da dette skulle bli en realitet. Konseptet med å koble en enkel datamaskin til Internett og bruke TV-en som skjerm har modnet svært sakte siden Internett ble en kommersiell affære i 1994.
I løpet av 1997 ble store deler av databransjen enige om at Internett på TV var en kjempe-idé. Tele- og underholdningsbransjen kastet seg så på lasset i et håp om å selge tellerskritt og underholdning til et enormt privatmarked. En enorm medie-oppmerksomhet ga bud om nesten gratis datamaskiner til to av tre vestlige husstander som ennå ikke hadde tatt seg råd til - eller av andre grunner - å kjøpe seg en PC.
Differansen mellom spådom og realitet kunne ikke blitt større - her i Norge er det solgt noen få tusen maskiner. I USA har Microsoft-eide WebTV solgt en god del maskiner, men heller ikke de har noen grunn til å juble. Her hjemme har både produsenten PCTVnet samt Dennis Bergstrøm, importøren av Teknema-boksen og Telenor Nextel fått svi for sin salgs-eufori.
Hva gikk galt? Alle argumenter tilsa jo at kundene skulle storme ned butikken.
Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskap. Likevel må det være lov å liste opp noen av argumentene som burde ha roet ned investorene og databransjen mens de tegnet det som i USA kalles hockeykølle-kurver:
Konservative kunder: Kundene som skal kjøpe Internett-bokser er konservative og har en lavere inntekt - de innovative og rike husholdningene har allerede kjøpt seg PC. Det tar tid å overbevise disse kundene om at de trenger Internett. Etterpå skal de samme kundene forstå hvordan de kan få Internett på TV og godta at dette er bedre enn PC.
Prisfall: Hovedargumentet for Internett på TV er at det er billigere. Dette argumentet er sterkt svekket fordi PC-prisene har falt kraftig i løpet av året. Når kundene tar med at Internett-boksen ikke kan bruke vanlig programvare og at mange vil trenge en telefonlinje til, blir ikke regnestykket like klart.
Forsinkelser: Salget av Internett-bokser har også vært rammet av den vanligste sykdommen i databransjen - forsinkelser. Leverandørene har vært forsinket med ny programvare som gir støtte for vanlige Internett-standarder som Java. Uten slik støtte ser alle kunder at produktet ikke er ferdig.
TV-skjerm: Mange kunder faller nok fra når de får se Internett på TV i praksis. For det er slettes ikke sikkert at så mange vil godta kvaliteten en TV-skjerm gir. Hovedproblemet er at TV-en ikke klarer å vise en standard web-side laget for en VGA-skjerm. Dessuten er det vanskelig å lese den minste teksten og fargene blir ikke korrekte.
I bakspeilet vil du derfor se at 1998 blir nok et triumfår for PC-en. For andre år på rad har PC-en møtt en utfordrer og gått av med seieren. I 1997 var det NC-en, Sun og Oracles network computer, som skulle bli en billig kommunikasjonsboks for bedrifter som ikke trengte en superdatamaskin på hver pult. Både NC-en og Internett-boksen ble møtt med et gjesp.
Spørsmålet er om de nye maskinene er dødfødte eller om de bare trenger tid til å vokse opp.
