Linus kjemper for fortsatt kontroll over Linux

De kommersielle aktørene er stadig mer nervøse over at Linux er et personlig varemerke til Linus Torvalds. Hovedpersonen har ingen planer om å gi fra seg kontrollen.

Analytikerne anslår det globale Linux-markedet i fjor til et par milliarder dollar, og regner med en dobling i år. Teknologien som dette markedet hviler på, kjernen i operativsystemet, er avhengig av 31 år gamle Linus Torvalds som er fulltidsansatt i en krevende jobb i prosessorselskapet Transmeta. Det er som om den hovedansvarlige for Windows var heltidsansatt i Texas Instruments.

Under tittelen "Er Linus i ferd med å drepe Linux", samler en artikkel i Computer Reseller News opp stressignalene fra sentrale Linux-aktører som Compaq, Dell, Hewlett-Packard, IBM, Intel og Oracle. Signalene peker mot en helt annen modell for å utvikle Linux-kjernen enn den Torvalds står for. Det er ikke helt klart i hvilken utstrekning kommersielle Linux-distributører som Red Hat og SuSE er med på dette løpet.

Ifølge prinsippene nedfelt i åpen kildekode-modellen som ligger til grunn for Linux-kjernen i dag, skal de som bruker programvare sende sine forslag og synspunkter tilbake til opphavet. Der skal de siles, og de beste forslagene skal innlemmes i neste versjon. Torvalds har mange gode hjelpere som på like frivillig basis som han selv, er med på å sile de mange forslagene og finne fram til den beste integreringen. Det siste og avgjørende ordet er Torvalds'.

Det er mye i denne modellen som strider mot grunnleggende prinsipper for kapitalistisk produksjon. At arbeidet foregår som ulønnet fritid, forbløffer og forundrer en industri basert på at ingen gjør mer enn et ærlig dags arbeid med mindre man er grovt overbetalt og overforet med opsjoner, og der det eneste forståelige motivet er profittmotivet. Et annet forhold er at Torvalds ikke er juridisk ansvarlig i forhold til det produktet han har et praktisk ansvar for. Et tredje er frykten for at Torvalds' ikke alltid like seriøse e-postede forklaringer på hvorfor for eksempel den neste utgaven av Linux-kjernen må utsettes enda en gang, lett kan feiltolkes av nervøse spekulanter og sende aksjekurs på ville ferder. Til slutt er man også redd for at den teknologiorienterte Torvalds ikke vil ta nødvendige kommersielle hensyn i utviklingen av Linux-kjernen.

Den alternative modellen, som signalene fra dataindustrien peker mot, er å opprette et konsortium finansiert av de store aktørene i Linux-markedet, der Torvalds kan ansettes i heltidsstilling som utviklingsdirektør, gjøres juridisk og teknologisk ansvarlig overfor både eiere og kunder, og få sine utspill kontrollert av en profesjonell PR-avdeling før de går ut som børsmeldinger.

I et intervju som den samme Computer Reseller News offentliggjorde med Torvalds 26. januar, er det ingen sak for Linux-guruen å tilbakevise disse argumentene. Han innrømmer at Linux 2.4-kjernen var over et år forsinket, og at dette er beklagelig, men peker på at utviklingsmålene ble langt mer ærgjerrige underveis enn opprinnelig tenkt. Han ser ikke hvordan en konsernmodell kunne unngått denne forsinkelsen, og peker på tallrike eksempler fra virkeligheten der stramme konserner har sviktet sine stramme tidsfrister langt verre enn det som skjedde med Linux-kjernen.

Om profittmotivet peker Torvalds på at han har tjent langt bedre på Linux, gjennom bidrag fra kommersielle aktører, enn på sine heltidsjobber. Hans medarbeidere i Transmeta er villige til å gi han den fleksibiliteten han trenger for å fortsette sin gjerning for Linux. Humoristisk e-post hører med i hans verden, og ingen aktører har klaget over verken tempo eller teknologivalg i de siste årenes utvikling av Linux-kjernen.

Om planene for versjon 3.0 av Linux-kjernen, peker Torvalds på at det er rom for ytterligere forbedringer i filsystemet, men at fokuset må rettes mot klynger og flerprosessering etter modellen med ikke-uniform minnetilgan (NUMA for "non uniform memory access"). Han ser det som naturlig at enkelte distributører fortsetter å endre kjernen når operativsystemet skal tilpasses spesielle formål. Fungerer disse endringene, kan de innlemmes i senere utgaver av standardkjernen.

Ellers sier Torvalds at han stiller seg likegyldig til Steve Ballmers erklæring for et par uker siden om at Linux er Microsofts hovedfiende. "De har hatt mange fiender gjennom årene. La dem for én gangs skyld kjempe mot en fiende som ikke bryr seg."

Til toppen