Hvis du kjenner meg personlig, har du sikkert hørt meg si dette før: At siden jeg begynte i nettbransjen har jeg følt meg som om jeg sitter i NRK i 1960.
Akkurat som pionerene på TV, har vi på web måttet finne våre egne sannheter og forme vårt eget medium underveis. Og akkurat som dem har vi gjort den samme fundamentale feilen: At vi til å begynne med ikke har forstått mediets egenart godt nok.
Ser du på arkivopptak av tidlige TV-sendinger, ser du tydelig hvor feil den visuelle formen er: Aktørene står, eller sitter, statisk oppstyltet på en scene. Mimikken er minimal, mikrofonene framtredende, og programmene er gjerne konserter eller debattsendinger.
Med andre ord: Tidlig TV ser rett og slett ut som fotografert radio, hvilket er nøyaktig hva det var.
Denne feilen har vi også lenge gjenskapt på nett. Tidlig web har sett ut - og ser til en viss grad fortsatt ut - som trykksaker på skjerm. Det verste er nok likevel over her: Riktignok gjøres det fremdeles print-på-web-bommerter, men de groveste feilskjærene er for det meste borte.
Samtidig er det dukket opp nye og langt mer medialt tilpassede tjenester, som for eksempel nettbasert brukertesting (TestitOnline) eller online mobilkonfigurering (PlanIt), som også bærer bud om at innhold på web begynner å finne en langt mer moden og tilpasset form.
Det skimtes altså lys i enden av tunnelen. Trodde vi. Men så kom de mobile mediene på banen, og plutselig har vi ikke lært noe som helst likevel.
Mobile tjenester akkurat nå er nemlig innholdsmessig sett nett-på-mobil. Akkurat som NRK i 1960 var radio på TV, og akkurat som tidlig nett var print-på-web. Med andre ord gjør vi nå nøyaktig den samme feilen nok en gang.
I siste instans koker suksess (eller manglende sådan) i ethvert medium ned til innhold - konseptualisering, utvelgelse og tilrettelegging av tjenester for en stadig mer sofistikert og medieoverbelastet bruker. - Innhold som egner seg for nettopp dette mediet, og innhold som ikke nødvendigvis er av en slik art som man er vant til fra andre medier.
Dette er innholds-arbeidernes fagfelt. - Kall dem redaktører, content managers, service brokers, informasjonsmedarbeidere eller hva du vil. (Selv tipper jeg forresten SMS-redaktør som en up-and-coming yrkestittel.)
Likevel er det fortsatt slik at alle som satser mobilt ansetter teknologer til å forvalte innholdet sitt. Og en telekom-ingeniør behersker sikkert mediets tekniske rammer aldeles utmerket, men han vet ikke nødvendigvis så mye om hva brukeren vil ha.
_logo.svg.png){kind=logo}
Er det virkelig bare meg som bekymrer meg over at dette bærer galt av sted? Det bærer nøyaktig like galt av sted som den gangen vi lot HTML-koding være det avgjørende kriteriet for en nettredaktør. Eller den gang NRK ansatte TV-programledere basert på stemmeprøven.
For selvfølgelig trenger vi de tekniske fagfolkene. Og vi trenger de erfarne innholdsfolkene også, de som har trådt sine barnesko i mer tradisjonelle medier. Men vi trenger mer enn dette: Vi trenger noen som skjønner de nye mediene inn i ryggmargen, som ikke har stirret seg blinde på eldre mediers vedtatte sannheter, som har instinkter for hva som faktisk egner seg for mobile enheter. Noen som bruker dem selv, på en langt mer intuitiv måte enn deg og meg.
Vi trenger, Gudbedremeg, tjueåringene.
De er ikke nødvendigvis ingeniører - i hvert fall ikke ferdigutdannede sådanne. Kanskje har de ikke journalistbakgrunn heller. Men de har ideer, medial forståelse og tilpassede konsepter som verken du eller jeg ville kommet på uten hjelp.
Og skal vi en gang slutte å lage nett-på-mobil og i stedet begynne å lage faktisk mobilt innhold, er det dem som må vise oss hvordan.
