JUSS OG SAMFUNN

Norsk web-design fortsatt i steinalderen?

Befinner norsk web-design seg fortsatt i steinalderen, spør Morten Wang, som i dette leserinnlegget følger opp diskusjonen rundt HjemmeNetts nye nettsider.

Morten Wang
23. des. 1998 - 14:41

Jeg har fulgt med i mesteparten av den mediedekningen HjemmeNett har fått i forbindelse med lanseringen av sine nye web-sider. Noen av de holdningene som har kommet frem i den saken, og holdninger som gjenspeiles i designen av endel web-sider i Norge, gjør at jeg stiller meg selv spørsmålet;

- Befinner norsk web-design seg fortsatt i steinalderen?

I løpet av høsten har to bedrifter lansert nye web-sider: HjemmeNett og Aftenposten. Hjemmenett har fått en god del mediedekning, mens Aftenpostens nye sider har blitt forbigått i stillhet. Allikevel har de begge enkelte mangler som er åpenbare. HjemmeNett overkjører alle som ikke bruker et operativsystem fra Microsoft, og siste versjon av Netscape Navigator og Microsoft Internet Explorer, mens Aftenposten lar de som har hvit tekst som standard ikke få lese innholdet deres (andre lyse farger blir også like uleselig). Mens HjemmeNett prøver å føre verden videre med bruk av "ny" teknologi, og får kritikk for det, forbigår man Aftenpostens nybegynnerfeil i stillhet.

Det er når slike ting oppstår jeg tenker på Tim Berners-Lees ord, hentet fra Technology Review, juli 1996:

"Anyone who slaps a 'this page is best viewed with Browser X' label on a Web page appears to be yearning for the bad old days, before the Web, when you had very little chance of reading a document written on another computer, another word processor, or another network."

Så kan man lure på hvor norsk web-design tok veien. Har de som lager web-sider nok yrkesstolthet til å ta arbeidet sitt seriøst, eller vil de fortsette å si "Disse sidene sees best med..." fordi det verktøyet de valgte til å gjøre jobben lager sidene slik? Istedenfor å lære seg HTML, og språkets begrensninger, fordeler og ulemper, drar man frem en WYSIWYG-applikasjon som lager sidene slik man tror de vil bli.

Hva er så resultatet? Man får sider som Aftenposten, som ikke liker hvit tekst. Man får sider som HjemmeNett, som ikke liker de som ikke er "Rett Troende" og har skjønt at operativsystemet skal komme fra Microsoft, og Netscapes siste browser eller Microsofts siste browser er det man skal bruke. Det øses ut kapital i uante mengder mens mannen bak

"Creating Killer Web Sites" (David Siegel) innser at det ikke lenger er lønnsomt å drive på slik og går tilbake til utgangspunktet. HTML skal definere struktur. Presentasjon og metode bruker man mer egnede språk til.

Det er ikke noe bedre i utdannelsesbransjen heller. En av Norges største utdannelsesinstitusjoner innenfor IT lanserte i høst nye web-sider med et utseende som ga inntrykk av at sidene var laget av en ungdomsskole-elev som aldri hadde sett en web-side før. Dersom dét er holdningene som læres til de som kommer etter er det vel på tide å erklære WWW dødt.

Men før WWW erklæres dødt skal det feires. Norske web-designere skal feire seg selv i konkurransen "gull.taggen". Der skal man vise hvor flinke man har vært. De som er med er så flinke at de har laget web-sider hvor bakgrunnsbilder gjentas, og bilder ikke har alternativ tekst. Alternativ tekst er barnelærdom for web-designere, og HTML 4.0-spesfikasjonen krever det for alle bilder på en web-side. Repeterende bakgrunnsbilder er en av hovedsyndene nevnt på "Web pages that suck", men de som skapte gull.taggens sider har nok aldri hørt om hva dét er.

Til slutt sitter man der. Når nye browsere kommer, trenger kanskje arbeidet å gjøres på nytt, spesifikasjonene for browseren er ikke lenger slik de var, og ting virker ikke. Løsningen bygges opp på de samme prinsippene som i forrige runde, og resulatet kan oppsummeres med en av Murphys lover for programmering:

Weinberg's Law:
If builders built buildings
the way programmers wrote programs,
then the first woodpecker that came along
would destroy society as we know it.

Vennlig hilsen

Morten Wang

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra