Oppgjør fra Hammerstad

I boken "Oppgjør - med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenestene" skriver den tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad om et hemmelig nettverk som ligger utenfor samfunnets kontroll. I dette nettverket inngikk Telenor som en del av støtteapparatet.

Hammerstad skriver at det i Telenor sitter mange som tilhører det han kaller for "det ytre apparatet", det vil si det apparatet som både overvåker og utøver overvåkernes oppdrag. Overvåkere som ikke var under demokratisk kontroll.

Hammerstad skriver at nettverket ble styrt av folk i en maktelite som hadde sin bakgrunn fra den andre verdenskrig og hadde en slags storhetstid under den kalde krigen.

- Ny teknikk gir nye muligeter for omfattende overvåking av enkeltpersoner. Når et hemmelig nettverk går i kompaniskap med tvilsomme maktgrupperinger, står demokrati og rettssikkerhet i fare. Den eneste måten vi kan få satt en stopper for uvesenet på er å fortelle åpent hva som skjer, sikre streng kontroll og våge å ta et oppgjør med den unnfallenhet som har preget både politikere og ledere i vårt samfunn i denne saken. Det er en fare for demokratiet når det oppstår lange rekker av mennesker som vil beskytte hverandre gjennom hemmelighold og fortielse. Når sannheten undertrykkes, forvitrer fellesskapet, tillit erstattes med beregning og taktikk og dialogen erstattes med makt og korrupsjon. Dette har vi nå sett nok eksempler på, sier Oddmund Hammerstad, som la fram boken på en ressekonferanse i Oslo fredag formiddag.

Hammerstad nevner Telenors konsernsjef Tormod Hermansen ved navn og konstaterer at at han ikke opplevde Hermansen som tillitvekkende. Hammerstad tar utgangspunkt i pressekonferansen i januar 1997 da Hermansen sto fram offentlig og måtte beklage at det var så enkelt å bestille telefonavlytting fra Telenor.

Hammerstad skriver om saken: "En verkstedeier ville gjøre politiet et lite pek som gjengjeld for en fortredelighet som politiet hadde forårsaket overfor han, og som i en telefonsamtale utga seg for politimann og fikk ordnet med telefonavlytting via Telenor uten problem."

Hammerstad skriver at Hermansens svar til hendelsen slett ikke var beroligende, selv om antall ansatte som kunne bevege seg mellom koblingsstativene skulle begrenses og at en skulle snakke etikk.

Han skriver at Tormod Hermansen for lengst burde ha tatt konsekvensen av påstander om ulovlig avlytting, av Lund-kommisjonens påvisninger og ikke minst av teknologiens fremmarsj. - Da holder det ikke med beklagelser i ettertid, skriver den tidligere statssekretæren i Forsvansdepartementet, som tvert imot mener at den store Telenor-organisasjonen må være dynamiske og på offensiven hele tiden i så viktige spørsmål for borgernes integritet.

Hammerstad karakteriserer det som merkelig at Hermansen gikk ut og hevdet at han var telefonavlyttet like etter at statsråd Arne Rettedal fortalte at han mente at hans telefon i kommunal og arbeidsdepartementet var avlyttet. Han legger ikke fingene mellom og skriver at det alltid er tilbøyelighet til fart i å få fram det "tverrpolitiske" i avlyttingssammenheng når politikere utenfor Arbeiderpartiet klager, og nevner andre eksempler som stortingsrepresentant Inger Lise Gjørv, Ulf Sand og tidligere sjef for Arbeidstilsynet, Dagfinn Bach Habberstad.

"Til tross for utallige klager og påstander fra kjente og mindre kjente norske borgere om klikk-klakk i telefonen, overhøring av egen samtale som ble ført for en tid tilbake, sviktende spenning og "død" telefon, folk observert i koblingsboks utenfor huset, ukjente personer på kontor som ikke identifiserer seg korrekt osv. osv., har vi i etterkrigstidens Norge - inntil Lund-rapporten lå på bordet i nedgradert versjon - funnet "en - ulovlig avlytting som resultat av undersøkelser i regi av det regjeringsoppnevnte kontrollutvalg og Telenor. Det sier egentlig alt", skriver Hammerstad.

Han slår fast at Telenor var en nøkkelinstitusjon innen avlytting, og etter all sannsynlighet fremdeles er det.

Oddmund Hammerstad:
Oppgjør
Genesis forlag

389 sider

Til toppen