En betraktning lokale media bruker som en mer eller mindre nøyaktig analyse av hvordan aktiviteten er i lokale bedrifter i Silicon Valley, er hvor tett trafikken er på 101 eller 280. Over en periode nå, så har reisen på jobb vært en hyggelig overraskelse da trafikken har blitt jevnlig lettere og lettere.
Etter de siste ukers tragiske begivenheter i New York og Washington skulle en tro at det ble enda mindre trafikk, men denne uken tok min faste Silicon Valley-rute 3 ½ time, eller 2 timer mer enn normalt. Hvorvidt dette skyldes at aktiviteten er på vei opp igjen i Silicon Valley eller at noe spesielt skjedde de dagene, er litt for tidlig å si, så vi får se hvordan dette utvikler seg i de kommende uker.
Jeg, som sikkert de fleste andre, sitter enten og jabber i mobilen eller hører på radio når jeg kjører bil. Jeg bruker ofte å lytte på den lokale CNET radio som er produsert av CNet.com. Et av diskusjonstemaene som kom opp var et intervju med Silicon Valley Bank (www.svb.com) om hva som kjennetegner de entreprenør-bedriftene de har i deres portefølje som fortsatt er i live og klarer seg gjennom dagens vanskelige marked. Silicon Valley Bank er for øvrig en særdeles annerledes bank, da de driver med en mengde forretningsutviklingsaktiviteter for sine kunder i tillegg til penger inn og ut, lån og slikt.
Bankens svar var enkelt.
Sitat: "De bedriftene som klarer seg er de som vet hvem de skal selge sine produkter og tjenester til. De bestemmer hvilket behov de skal dekke i markedet før de ferdigutvikler produktet og velger ut de fem første kundene som 'target-kunder' lenge før de lanserer."
Sagt på en annen måte: Verdens beste produkt selger seg ikke selv før du vet hvem som skal kjøpe det og dytter det inn gjennom den lille sprekken i inngangsdøren.
SMS-meldinger er et produktområde som de fleste nordmenn nå til dags stifter bekjentskap med omtrent samtidig de begynner på skolen. Hvis du spør en San Francisco-borger (ikke wireless freak) og mobileier hva SMS er for noe, får du et spørrende blikk tilbake. For tiden er det masse aktivitet bak kulissene av nye og gamle aktører i bransjen rundt utvikling av SMS som tjeneste og konsept.
I USA er det noe sånt som 100 millioner mobilbrukere. I et lite marked som Norge med vel i overkant av to millioner mobilbrukere har jeg hørt at det omsettes for cirka 500 millioner kroner i SMS-meldinger per år - og disse tjenestene er vel strengt tatt å regne som i startfasen i Norge også. Med andre ord - i snitt bruker hver nordmann for tiden SMS-tjenester for 250 kroner per år.
Oversatt til amerikanske forhold kan dette tallet bli ganske stort, og utfordringen for Norge blir dermed hvordan en kan få til eksporten av denne opparbeidede kunnskap, produkter og tjenester. Det som er helt sikkert, er at lokale aktører innen en viss tid vil komme til å kopiere det Norge har fått til på dette området.
De aksjonærene i Norge som har finansiert utviklingen av disse tjenestene, går på enorme tapte mulighetsinntekter om ikke disse tjenestene blir eksportert.
På skolen fortalte BI-professor Arne Jon Isachsen meg en gang for lenge, lenge siden at dette het paretooptimal ressursutnyttelse. En nasjon hadde et fortrinn fordi de kunne noe og hadde produkter som en annen nasjon ikke hadde. Hvis nasjonen da konsentrerte seg om å levere slike tjenester til andre nasjoner som ikke hadde slike tjenester, ville man tjene på det.
Utfordringen går da videre til norske bedriftseiere som besitter slik unik internasjonal (SMS-)kompetanse og utnytte dette i dag og ikke om seks måneder, for da kan det være for sent. Utfordringen er å utnytte det en allerede har av kompetanse og ferdigheter og ikke nødvendigvis bruke alle ressursene på å utvikle neste generasjon tjenester, da gullegget var en simpel tekstbasert tjeneste som faktisk fungerer i dagliglivet fordi du slipper all den forstyrrende grafikken.
Jeg får si som en finansanalytiker som forklarte hva SMS var til sitt investor publikum på CNET radio:
- SMS rocks!
