Stortingsmelding nummer 12 tar blant annet for seg allmennkringkasteres oppfylling av konsesjonsvilkårene. Media har i første rekke fokusert på kritikken som har kommet mot TV2 og P4. Stortingsrepresentant Ola T. Lånke (KrF) er ansvarlig for media i familie- kultur og administrasjonskomitéen, og synes at kritikken mot P4 er vel så sterk som den mot TV2.
- Det er klart at det hos P4 er et sprik av det som er forventet av allmennkringkastere og det som leveres. Rapporten som ligger til grunn for stortingsmeldingen er grundig. Det er relativt omfattende merknader mot P4 i stortingsmeldingen, og de er vel så tunge mot P4 som TV2. P4 erkjenner jo også at de har en vei å gå for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Endel områder i P4 er underdekket, som språk og minoritetsdekning. Også området kunst og kultur blir nevnt som et område som bør styrkes, i tillegg til analytiske, kritiske og fordypende perspektiv. P4 er blitt en tabloidradio som har et langt stykke igjen til kravene Stortinget har satt til en landsdekkende allmennkringkaster, sier Lånke til digi.no.
Stortingsmeldingen skal opp i Stortinget i løpet av januar.
"Forekomsten av analytiske, kritiske og fordypende perspektiv er for liten utenom de utvidede nyhetssendingene," skriver Allmennkringkastingsrådet i sin årsrapport. Rådet peker også blant annet på at kategorien "religion og livsfilosofi" må være mer enn kristne andakter: Dessuten registreres det at kanalen ikke har sendinger på samisk, nynorsk eller innvandrerspråk, og antallet barneprogramer alt for lavt.
I svaret fra P4 understreker radiokanalen at den fast morgenverten "(...)bruker nord-norsk talemåte", for å tilbakevise påstanden at alle i kanalen snakker bokmål og kommer fra det sentrale Østland. Videre ser ikke kanalen det tjenlig at de sender program på samisk fordi: "(...) En samiskspråklig programpost på P4 vil etter alt å dømme gå samene hus forbi, mens de regulære P4-lytterne ville slå av."
Også musikkprofilen blir kritisert av Allmennkringkastingsrådet, og det blir pekt på at det spilles for lite norsk musikk. P4s svar til dette, var at det ikke utgis nok norsk musikk. "P4 spiller per i dag så og si all norsk musikk som faller inn under formatet, og som holder et akseptabelt kvalitetsnivå. Hvis det skal spilles mer norsk musikk på P4, må det utgis mer norsk musikk.
Lånke forteller at man har lite å stille opp med overfor medier som bryter konsesjonsvilkårene, annet enn å true med å trekke tilbake lisensen.
- Man har ingen annen sanksjonsmulighet enn å sende et brev, det er på den måten man følger opp disse sakene. Konsesjonen henger som et ris bak speilet, om det ikke skulle bli en orden på oppfylling av villkårene. Jeg sier ikke at vi må vurdere konsesjonen på nytt, men det var fremme i media i den samme debatten der det ble stilt spørsmål om ikke TV2 burde miste konsesjonen. Det er uansett ikke Stortinget som bestemmer det, men departementet, sier Lånke.
- Er det riktig å gi en kommersiell kanal som P4 konsesjon på så mye som ti år?
- Det kan nesten tyde på at det er litt lenge. Men mediene trenger klare tidsperspektiv og rammebetingelser, så det må være forholdsvis god tid. Men lengden på konsesjonene er et av de spørsmålene man kanskje må vurdere ved neste utdeling av konsesjoner, sier Lånke.
P4 avslutter sine innspill til Allmennkringastingsrådet med å si:
"P4 erkjenner at kanalen ennå har en vei å gå når det gjelder allmennkringkastingskravene og vi lytter til innspillene, ikke minst fra Allmennkringkastingsrådet. Vi vil likevel satse på å videreutvikle denne siden ved radioen [framtidige programplaner, red.anm] på våre egne premisser slik at vi ikke ødelegger det vi til nå har bygd opp."
Kulturdepartementet sier i Stortingsmeldingen at det ikke ser noen økonomiske eller andre grunner til at selskapet ikke skal følge konsesjonsvillkårene på alle punkter.
