JUSS OG SAMFUNN

Pål Trælvik: Bekymret for digital barndom

Når kanalmangfoldet senker seg over Norges land, er administrerende direktør Pål Trælvik i TVNorge redd for umoralske kanaler uten redaktør- og etikkansvar. - Det blir en utfordring å vurdere om kanaler har en redaktør med redaktøransvar, sier Trælvik.

Hilde Nyman
10. aug. 1998 - 12:25

Administrerende direktør Pål Trælvik i TVNorge tar sitt redaktøransvar alvorlig. Han vil at man skal kunne stole på at de programmer ens barn ser på, er kvalitetsprodukter. Trælvik er imidlertid smertelig klar over at ikke alle kanaler tar redaktøransvaret like alvorlig som mange norske kanaler.

- Den viktigste utfordringen når det gjelder digital-TV er å takle den uendelige friheten til å velge. Barn er i dag for tidlig eksponert for voksenlivet og noen sa engang at barndommen tar slutt når skammen kommer. Jo tidligere barn blir eksponert for fjernsyn, jo tidligere blir barndommen borte. Det blir en utfordring både for aktører og for de som skal velge programmer å vurdere om kanaler har en redaktør med redaktøransvar, filosoferer Trælvik.

Han tror at selv om utvalget av kanaler blir stort, vil de norske kanalene stå sterkt.

- Jeg har uendelig mange kanaler hjemme i dag, men ser at bruken i huset begrenser seg til tre-fire. Kanskje én nyhetskanal og resten norske kanaler hvor man vet det er en ansvarlighet i produksjonen og som tar hensyn til norsk moral og etikk. Det gjør ikke alle utenlandske kanaler, sier Trælvik

TVNorge-sjefen og "hans" kanal har ingen ambisjoner om at kanalen skal lede an i norske kringkastingsaktørers digitale utvikling, men regner med å følge i fotsporene til de store gutta.

- Vi er ikke premissgivere, vi her i TVNorge vil bli gitt premissene fra NRK og TV2. Vi sparer endel penger på å gå over til digitale sendinger, men det vil ikke bli kutt i staben som en følge av dette. Vi har allerede digitalt kamerautstyr, men produserer relativt lite selv. Store selskap som NRK og TV2 er de som kan spare store penger og rasjonalisere som følge av digital-TV, mener Trælvik.

I dag ligger TVNorges sendinger inne på kort solgt gjennom Canal Digital, og fra høsten skal sendinger kodes digitalt.

I likhet med kringkastingssjef Einar Førde (se peker til forrige ukes digi.no-intervju i margen til høyre), er Trælvik opptatt av at dekningsgraden blir så stor som mulig.

- Vår preferanse er å få det samme opplegget som svenskene, med bakkebasert nett, for å få størst mulig dekning. Vi har ansvar for lokal-TV til en stor del av Norges befolkning og er i likhet med NRK og TV2 avhengig av å ha en høy dekningsgrad. Skulle vi bli dekket med satellitt, ville vi ha behov for minst 23 sendere for en tilfredsstillende dekningsgrad. Satser man på bakkebasert nett, betyr det færre kanaler enn ved satellittoverførte sendinger, men større dekningsgrad, poengterer Trælvik.

Hans oppfatning er at det ikke må bli for vanskelig, eller kreve for mye av seeren, at sendingene er digitale. Fremdeles må det være mulig å slappe av foran TV-en.

- TV brukes i dag som et redskap til å koble av, og må man bruke for mye tid på programmering, velge vinkel og liknende, vil det bli for mye styr. Folk vil sikkert også si "uff, må vi betale for dette", sier Trælvik.

Det faktum at seeren vil trenge et tastatur for å benytte seg av interaktivt fjernsyn, gjør at man må investere i nytt utstyr for å nyttiggjøre seg dette.

- Interaktiv TV er sammensmelting av ulike aktiviteter som fordrer et tastatur. Ikke alle husholdninger har det, derfor må PC og TV-teknologi smelte mer sammen, og det vil ta tid før det kommer for fullt, tror Trælvik.

Seerne vil i større grad kunne bestemme innholdet på skjermen i stua, men må da være villig til å måtte betale for filmer eller spesielle program av interesse, ifølge Trælvik.

- Seere kan si til sin TV at de ikke vil se reklame, men da må man nok også regne med å betale 259,- kroner for å se en fotballkamp direkte. Det at man kan bestemme kameravinkelen vil bli for spesielt interesserte, for eksempel Formel 1-fans som kan se inne i bilen under løpet, sier Trælvik.

- Hvordan skal dere kunne konkurrere med de store gutta NRK og TV2?

- De er avhengig av det samme som oss - et etablert digitalt system og nett. Hvis forbrukeren kjøper en boks, vil de kunne ta inn de kanaler de vil ha. Vi har avtale med lokal-TV rundt om i landet, og har et ansvar på lik linje med de to andre allmennkringkasterne. I et fremtidig konkurransebilde vil man nok se at mange i Norge vil ha norskprodusert stoff. Små nisjekanaler som for eksempel golfkanaler og kylling-steke-kanaler vil ha begrenset appell uansett, tror han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra