Den amerikanske regjeringen har avvist behovet for et eget lovverk etter disse retningslinjene. EU har stått fast på at det ikke vil komme på tale å tillate utveksling av personopplysninger mellom europeiske og amerikanske selskaper med mindre de amerikanske selskapene underkastes de samme reglene som de europeiske.
Safe Harbor-ordningen er en frivillig ordning beregnet på amerikanske selskaper som ønsker å underkaste seg europeiske personvernregler. Deltakelse innebærer at klare juridiske forpliktelser. Ordningen vil antakelig tre i kraft i november i år.
Ordningen kritiseres av amerikanske personvernaktivister. De ønsker en egen personopplysningslov tilsvarende de europeiske.
Amerikanske selskaper som deltar i Safe Harbor må bekjentgjøre sitt medlemskap og informere dem de samler opplysninger fra om hva opplysningene skal brukes til, hvem andre som skal ha tilgang til dem, hvordan den enkelte skal få innsyn i informasjonen som er registrert, og hva slags muligheter den enkelte har til å begrense bruken og spredningen av opplysningene. Den enkelte skal gis anledning til å reservere seg mot spredning og mot bruk til annet enn det primære formålet. Spesielt strenge regler gjelder for følsom informasjon. Dersom det er gitt samtykke til spredning, kan opplysningene bare overføres til andre selskaper som enten er med i Safe Harbor eller som på annen måte er forpliktet til å følge tilsvarende bestemmelser, for eksempel ved at de er underlagt europeisk lovgivning.
Les mer om den ny norske personopplysningsloven:
Datatilsynet vil avklare personvernet
Ny personlov åpner for overvåkning
Markedsførere vil ha ditt 'ja'.
Stortinget vedtar lov om personopplysninger
