Leieavtalen mellom daværende NSB og Telenor i stand i 1995 på initiativ av samferdselsminister Kjell Opseth, og innebar at Telenor fikk eksklusiv rett til å leie overskuddskapasitet på NSBs fiberoptiske nett som går langs alle jernbanespor i Norge for 10 år. For dette forskuddsbetalte selskapet 260 millioner kroner. Denne avtalen ble sterkt kritisert av en rekke av de nye teleoperatørene på det norske telemarkedet, som ble åpnet for konkurranse fra årsskiftet.
Saken ble av Netcom brakt inn for Eftas overvåkingsorgan ESA, der det gikk mot en kjennelse som innebar at avtalen ble kjent ugyldig fordi den var konkurransehindrende. Men Jernbaneverket og Telenor kom ESA i forkjøpet ved selv å kansellere avtalen våren 1997 før ESA avsa sin kjennelse.
Det som da gjensto var oppgjøret mellom partene, noe som kulminerte tidlig i september da Telenor varslet søksmål om en ikke kom til enighet om saken. Da hadde partene diskutert en løsning i halvannet år.
Jernbaneverket tilbød Telenor et langt lavere beløp enn det resultatet ble, blant annet fordi Telenor ikke foretok de avtalte investeringene i Jernbaneverkets teleinfrastruktur.
Samferdselsminister Odd Einar Dørum har nå valgt en løsning som betyr at departementet betaler til Jernbaneverket den summen departementet mener Telenor skal få tilbakebetalt.
I forslaget fra regjeringen heter det at bevilgningen på 208 millioner kroner skal dekkes av de inntektene Jernbaneverket selv får ved kommersiell utleie av sin overskuddskapasitet i nettet.
