| Tross for at det blev vår utenfor mitt stuevindu så kunne jeg kjenne frosten fra vinteren inne i meg. Bare tanken på en ny vinter gjorde tanken på sommer, en ventetid på noe jeg overhodet ikke ville klare igjen. Bare hjemmearbeidende, kjæreste, selvstendig næringsdrivende, studerende MEG! Enda engang mørke morgning møkkete vinterdresser som jeg skulle bare sette i maskinene i går men Frasier og rød vinglasset fristet mer. matpakker, levering av unger og festlige barneaktiviteter - NEI hva har det blitt av tiden for meg , min mann, mine barn. Vi snubler inn og ut av huset fikser det meste leser av telefonsvarer her og der, svarer på mailog lever i rekordfart - så høy hastighet at faktisk livet seiler forbi. Det fantes bare en løsning -STOP KARUSELLEN VI VIL AV! Det var å se det inn i øynene, vi måte ha nye impulser, TID - LEK-GJØRE INGENTING, risikere å kjede seg. Barn og voksne bort, BORT! | Pallas dagbok |
|
Brynhildur Palina Masdottir Moltzau - eller bare Palla - sa opp jobben sin, overtalte sin mann Richard til å gjøre det samme, og satte seg i oktober på flyet med sine tre barn. Målet var Rarotonga, en liten koselig stillehavsøy. Palla og Richard realiserte en hemmelig drøm mange bærer: Å hoppe av, om ikke annet, så for noen måneder, kanskje seks eller åtte. |
Men hvordan, hvor, hvor lenge? Hvordan skal vi klare det økonomisk? Hva skal vi gjøre med jobben huset, båten, bilen, hytta, hunden, mobiltelefonen? Alt det som vi tilegner oss når vi tror vi har litt større økonomisk FRIHET. Svaret var meget enkelt: slutt i jobben eller søk permisjon lei ut huset selg bilen og eller båten steng eller lei bort hytta si opp mobiltelefonen og skyt bikkja.........fra spøk til alvor vi er veldig glad i bikkja. Vi begynte å lufte noen tanker for hverandre åpne noen rom i vår egen skattkiste "secret box of mysteris" Kanskje vi kunne søke jobb i utlandet Frankrike-Italia-Hellas-India- hele jordkloden lå foran oss representert i form av et gammelt atlas gitt i 25 års presang til min mann for ca:100 år siden. Vi kom frem til at vi ville ha; varme vi ville langt vi ville ikke gjøre NOENTING. Planene blev temmelig fort klare STILLEHAVET.
Del 2
Med bilder fra Stillehavet hentet fra Internett, klistret 24 timer på netthinnen blev sommeren vidunderlig, usikkerheten spennende og planleggingen et felles mål for hele familien. Reisemålet blev bestemt Rarotonga, der hadde våre venner vært tidligere og det å trekke på andres erfaringer gav en hvis trygghet i en kaotisk hverdag. Når jobben var sagt opp blev ungene informert om at nå ville de ikke kunne delta på slalåm, snowbord, burdsdager, fotballtreninger, treffe venner og i tillegg risikere og ikke komme i same klasse når vi kom tilbake. Svaret var fra barna var enkelt: vi kommer vel tilbake? og - neste gang kan vi da dra til Mexico? Taco restauranten hadde i den tiden vært hyppig besøkt i den tiden som et alternativ til mc Donalds, et besøk som kan passe inn iblant hos en sliten småbarnsfamilie. Nå blev Internett vårt beste verktøy. Webferret blev hyppig brukt -Rarotonga og opp kom de utroligste hjemmesidene og alt jeg trengte av informasjon. I løpet av den tiden opplevde jeg utrolig positivet og varme fra de menneskene jeg var i kontakt med. Dette gav vanvittig mersmak og allrede i mitt hjerte var jeg på Rarotonga. Nå kom den mest frustrerende perioden. Pakke, pakke, fy for noe vanvittig mengde ting som vi klarer tilegne oss i løpet av vårt "unge " liv. Bananesker blev fylt opp til randen og båret hit og ditt i boder og til venner. Container blev bestilt, ting levert på loppemarkeder og til frelsesarmeen. Nå var tiden inne for å kvitte seg med "unyttige ting til hjemmet" og håpe på mer Feng Shui inspirert hjem når vi kom tilbake,-eller skal vi kalle dette for en god/dårlig unnskyldning?
En tur til den norske fjellheimen blev en løsning på en noe amper stemning. Først Richard på Galluppikken og Besseggen og siden jeg til Besseggen og Torfinnsbu i Jotunheimen. Med Toshiba gått pakket i sekken sammen med kvikklunsjen og tre leonbergere trekkende foran og bak blev Besseggen besteget og oppe på toppen i sol og vind sittende på en flikk av sne , her kom pc fram og en mail skrevet til Rarotonga. Jeg kunne høre palmesus hviske inn i mine ører fra den Norske fjellheimen! Eksploderende deilig følelse!
Tilbake til pakkingen, vi blev ferdig! huset blev leid ut, og plutselig var vi hjemmløse,på gaten, vi står og betrakter vårt hjem utenfra som nå ikke er tilgjengelig får oss og oppdager at det er en vanvittig befriende følelse, ikke har vi hus, ting, bil, telefon eller noen ting som vi trenger å forholde oss til, vi har kun hverandre og et hav av tid!
Del 3
Fly, Fly, Fy, Fly
Opp kl. 0700, stappe ungene i bilen av noe trøtte foreldre som måtte bare slå ut håret sikkelig før avreise. Første strekning på vår jordarundt billett: Gardermoen-London, livet herlig, gøy med picnic på flyet og den minste Sturla-Tyr på 2 år sier tutt tutt og vi sier nei fly fly. London-Los-Angles 12 timer. Bitta tenna sammen presse frem smilet: mine søte små det er faktisk natt, dere måååå sove. Endelig Los Angeles. Mor og far føler seg 20 cm. kortere og ungene som har sovet tvers over settene og opp på oss er 10 cm lengre. Luft i magen belegg på tenna og svett under armene løper vi rundt i 1 timers tid i transitthallen i LA og med skrekk tenker vi på at det er 13 timer igjen. Vi skulle vel ha overnattet i LA, men nå er det for sent å angre,pytt, pytt da kommer vi fortere frem. Med krampe i beina setter vi oss igjen i de nå velkjente flysetene, opp i lufta og vips ALLE ungene sovner. Deilig! Champagnen nytes og bordet trekkes ned mot fanget på 8 åringen Snorre som sover i fanget mitt, for en herlig følelse! Turen til mellomlandingen på Honololo blir en drøm. Vi får en liten solskinnsopplevelse gjenom Hawaiskjorter på Honololo flyplass. Tilbake til flyet -Rarotonga. Nå ønsker alle de voksne på flyet å sove, ute er det natt. Våre unger spiller gameboy og den minste terroriserer medpassasjerer, løpende i midtgangen med en stor lekebil. 0700 lokaltid FANTASTISK! deler nå seiersfølelsen med alle de med eller uten armer og bein som har gått til en eller anden pol. Vi klarte det!!! Blir møt av levende musikk spilt på ukulele gitar og svingende Maori rytmer. Blomsteranheng blir tredd over noe slitne, lykkelige svette illeluktende turister og vi suger inn lukt og vanvittig fuktig varme. 6 av 8 kolli nådde frem, de to andre are coming soon we will bring it to your cottage tomorow ordene kommer fra en smilende vakker kvinne som bærer en blomst bak øret som vi kaller for Hawairose i Norge og danser nesten en indianerdans av takknemlighet hver gang det kommer en blomst som gjør kanskje kun når vi kjøpte den i butikken, ihvertfall hos meg som er uten de grønne fingrene. Drosjen en gammel varevogn med hjemmesnekret seter og linoleum på gulvet, frakter oss trygt frem til vårt cottage som vi har leid i 7 dager. Her blir vi tatt imot som noen etterlengtede familiemedlemmer (av hundene, grisene, hønene, og husvertene). Vi pakker så vidt ut , ungene må med engang bade og vi må spise så etter en kompromissløsning blir alle fornøyde, plutselig er kl 1400 Rarotonga tid og alle sovner til nesten.........dagen etter.
Mer fra Pallas dagbok
