Nå om dagen, når IT-indekser over hele verden går gjennom taket og dått-kåmm er selveste greia, er det nok vanskelig for pessimister av ymse slag å komme gjennom med innsigelsene sine. Teknologi-skepsis drukner i alt det fine og flotte man kan gjøre med nye dingser.
Men hvis man heter Bill Joy og er forskningssjef i Sun Microsystems er det litt lettere å få gjennomslag for argumentene sine.
Joy har skrevet en artikkel i nyeste utgave av teknologi-bibelen Wired Magazine, og her utfordrer han vitenskapsfolk og ingeniører til å tenke over hva de driver med.
Aprilutgaven av Wired kommer ut i USA idag, og i artikkelen advarer Joy mot ukontrollert teknologi-optimisme i både de digitale, biologiske og materielle grenene av vitenskapen, melder New York Times.
Joy skriver i artikkelen at selv om verden har overlevd utviklingen av en hel rekke potensielt ødeleggende teknologier i det 20. århundre, så er det flere nye grener av forskningen som bærer i seg truende muligheter for masseødeleggelse i regi av mindre grupper og til og med enkeltpersoner.
Artikkelen, med tittelen 'Hvorfor fremtiden ikke trenger oss', presenterer spesielt fremskritt innen nanoteknologi, genetikk og robotteknologi som revolusjonerende og farlige fordi de kan utløse helt nye typer misbruk og føre til ulykker av helt andre dimensjoner enn vi kan se for oss idag.
Joy mener disse nye teknologiene er farlige fordi man ikke lenger trenger tilgang på sjeldne råmaterialer eller omfattende hjelpemidler for å ta dem i bruk, og at dette åpner muligheten for at både individer og mindre grupper kan utløse ulykker med dem og misbruke dem. Det eneste som trengs er kunnskap.
Han mener også at denne teknologien vil bli vanskeligere å kontrollere fordi utviklingen for en stor del er drevet av næringslivet heller enn militæret, som tradisjonelt har vært svært påpasselige med å beskytte farlige teknologiske applikasjoner.
- Vi bør lære av hvordan den første atombomben satte igang våpenkappløpet, skriver han. Vi gjorde det ikke så bra da, og parallellene til dagens situasjon er skremmende.
Joy mener dagens vitenskapsfolk må finne en ny og etisk forsvarlig måte å styre forskning på, og bruker atombomben som eksempel på hvordan forskningen er blind for sine videre kosekvenser.
Joy er ikke en typisk teknologi-kritiker, hvis dette finnes. Vanligvis kommer slik pessimisme fra kritikere utenfor industrien, mens Joy er en av grunnleggerne til Sun Microsystems, en av folkene bak operativsystemet UNIX og programmeringsspråket Java.
Joy har også vært en av styrelederne i en president-oppnevnt komité for utforskning av fremtiden for informasjonsteknologi.
