Budsjettinnstillingene fra både Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) oppsummerer hva som er gjort med år 2000-problemet i Staten, og går ganske åpenhjertig gjennom problemene som gjenstår. Blant annet kartlegges det som minner betenkelig om en ressurskrise i første fase.
Ressurskrisen gjelder ikke det eksterne arbeidet gjennom Aksjon 2000. Leder Geir Jacobsen sier til digi.no at han er fornøyd med de 40 millionene som er foreslått bevilget over 1999-budsjettet. Han føler det også slik at han vil møte forståelse dersom bevilgningen skulle vise seg å være i knappeste laget. Sammenliknet med lederne for tilsvarende aksjoner i Danmark og Sverige, føler han at han har en forholdsvis romslig ramme.
Der det kan sprike, er internt i statsapparatet, hos departementene og i etatene. For første gang har Staten prøvd å anslå hvor mye det vil koste, og hvor mange årsverk som går med: 3,3 milliarder kroner, og 400 årsverk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Overslagene er svært usikre, på grunn av underrapportering. I budsjettutkastet står det blant annet:
"Anslagsvis halvparten av etatene har oppgitt kostnadsoverslag for år 2000-arbeidet. Enkelte departementer har mottatt for usikre og ufullstendige opplysninger fra noen av sine etater til å rapportere dem videre. De kostnadsoverslag som er innrapportert, dekker derfor kun ca. 40 pst. av de større og ca. 55 pst. av de mindre etatene."
Det understrekes videre at tallet 3,3 milliarder kroner ikke bare er et estimat, men også at de anslagene det hviler på, må betraktes som "relativt usikre".
Tallet på årsverk refereres slik fra NHD: "55 pst. av etatene oppgir antall årsverk som må anvendes for å løse problemet. Samlet har disse etatene beregnet tilleggsbehovet til ca. 400 årsverk." AAD har en litt annen formulering: "De 55 pst av etatene som oppgir antall årsverk for å løse problemet, har beregnet ca 400 årsverk til sammen for løsning av problemet."
– Dette er et anslag på samlet arbeidsinnsats, og omfatter både det man har til rådighet og det man vil trenge av ekstern hjelp, presiserer prosjektleder i AAD Hans Christian Holte overfor digi.no.
Holte presiserer også at de 3,3 milliardene omfatter det arbeidet som allerede er gjort, i tillegg til det arbeidet som må gjennomføres fram til og noe forbi den uavvendelige fristen.
– Statskonsult har anslått at drift, utvikling og anskaffelser av IT-systemer i Staten kostet rundt fire milliarder kroner i 1995. Anslaget på 3,3 milliarder kroner for år 2000-problemet gjelder årene 1998, 1999 og 2000. Det er ikke så langt unna det alminnelige anslaget på 30 prosent av ett års IT-driftsbudsjett.
Utkastet til statsbudsjett inneholder denne oppsummeringen av negative trekk ved Statens år 2000-arbeid, der det blant annet innrømmes et behov for ekstern hjelp:
"– ca. 40 pst. av de mindre etatene har ennå ikke igangsatt år 2000-arbeidet, men halvparten av disse anser seg lite berørt
– fortsatt er klare tidsplaner og kostnadsoverslag mangelvare i mange etater
– risikoanalyser og beredskapsplaner er fortsatt ikke utviklet i de fleste etater
– mellom 40 og 50 pst. av etatene har behov for ytterligere personalressurser for å håndtere år 2000-problemet."
Med denne situasjonsbeskrivelsen, hadde det vært naturlig å sette av penger til eksterne konsulenter. Men budsjettutkastet stadfester nok en gang prinsippet om at hvert departementet og hver etat må holde seg til det vanlige bevilgningsnivået. Selv om man både erkjenner alvoret i situasjonen og trekker denne konklusjonen:
"Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener det er sannsynlig at år 2000-arbeidet ikke vil kunne sluttføres i tide uten en opptrapping av innsatsen."
Det eneste man kan love er at "Faglig bistand til statlige etater ved innkjøp av ekstern kompetanse på området vil bli styrket."
Ansvaret for denne faglige bistanden faller hovedsakelig på AAD.
– Vi ser på hvor vi kan gjøre felles tiltak for å lette arbeidet i det enkelte departement og den enkelte etat, sier Holte. – Det vi kan bidra med er gode råd til konsulentbruk, spesielt der man har liten erfaring med eksterne konsulenter. Dette vil vi få ut til etatene så raskt som mulig denne høsten.
Han legger til: – Utover høsten vil vi arbeide tettere på departementsnivå, slik at vi kan støtte arbeidet som de gjør mot underliggende etater. Vi skal få til reell erfaringsutveksling mellom departementene slik at ikke noe departement skal komme i bakleksa.
Andre IT-oppgaver må nødvendigvis prioriteres ned.
– Det kan bety å utsette IT-utviklingsoppgaver, utsette innføring av IT der man ikke har IT-hjelpemidler i dag, eller utsette en utskifting av dagens systemer og maskiner. Det avhenger av den strategien man velger i år 2000-arbeidet.
Holtes konklusjon er at det arbeidet som gjøres denne høsten vil bli avgjørende.
Geir Jacobsen i Aksjon 2000 ynder å gjenta at år 2000 er et prosjekt som må gjennomføres. Holte og hans kolleger som sitter med ansvaret for at jobben blir gjort i Staten, tenker nok at det ikke spiller noen rolle om Regjeringen er rød, grønn eller blå, bare den gir dem det de trenger av ro og ressurser.
Og da er kanskje opposisjonens taushet det beste bidraget den kan gi?
