Datakortet er et bevis på at du har grunnleggende brukerkunnskaper i databehandling. Det fullstendige kortet krever at du består en 45 minutters prøve i hver av sju moduler, etter en felles europeisk fagplan. Tar du to eller flere moduler, kan du få utstedt bevis på hvilke moduler du har bestått. Modulene er:
1. Grunnleggende IT-forståelse
2. Bruk av datamaskin, operativsystem (eksempel: filbehandling under Windows)
3. Tekstbehandling
4. Regneark
5. Database
6. Presentasjon og tegning
7. Nettverk (Internett)
(Bildet: Bernt Nilsen i Datakortet AS og Bjørn-Erik Saga i Telenor Kompetanse spiller en viktig rolle i hevingen av den allmenne IT-kompetansen her i landet.)
Kompetansen svarer til det du oppnår ved nybegynnerkurs på opptil noen få dager. I tekstbehandling vil det si at du skal kunne plassere dato og adresse på riktig sted i et brev, lage innrykk, utheve tekst med mer. Du tar prøven i det verktøyet du ønsker bevis på at du kan. Du har anledning til å sertifisere dine ferdigheter i flere verktøy innen samme modul.
Ordningen administreres av et eget selskap, Datakortet AS, som er opprettet av Den Norske Dataforening og bedrifter som Norsk Hydro, Telenor og Sintef. Opplegget betraktes av Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet som et ledd i nasjonal kompetanseheving i informasjonsteknologi. Selskapets formål er ideelt, og det skal ikke betales utbytte til aksjonærene. Det skal lokaliseres til Kirkenes, der adm. dir. Bernt Nilsen skal styre det hele via ISDN og bildetelefon.
– Vår oppgave er å akkreditere og sertifisere testsentre som skal gjennomføre selve prøvene, forteller Nilsen. – Vi kjører ikke testene sjøl. Et testsenter kan være en kursleverandør eller enhver annen bedrift. Vi stiller krav til testsenterets organisasjon, lokaler og utstyr, samt til de personene som skal utføre oppgavene som testledere og sensorer. Sensorer må for eksempel bestå kunnskaps- og ferdighetsprøver som er mer krevende enn selve Datakortet.
Etter dagens satser vil autorisasjon koste et testsenter 8000 NOK det første året, deretter 4000 NOK per år. Senteret skal ikke kunne kreve mer enn 300 NOK per Datakort med plass til utfylling av resultater for alle moduler, og skal ikke ta seg betalt mer enn 100 NOK for hver prøve en person gjennomfører. De 300 NOK for Datakortet skal overføres uavkortet til Datakort AS.
– Erfaringene fra Finland, der man allerede har drevet med dette noen måneder, er at 95 prosent av brukerne tar prøvene på samme sted som de har gått på kurs, sier Nilsen. – Vi tror det etter hvert vil bli et krav til kursleverandørene at de er i stand til å følge opp kurset med Datakort-sertifisering.
Formålet med Datakortet er å dokumentere reell kompetanse, og å innføre et felles europeisk referansenivå for kunnskap i pc-bruk og allmenn informasjonsteknologi. Du skal kunne fordele prøvene du går opp i på de testsentrene du selv velger, enten i Norge eller i andre land.
– Sverige og Finland har et lite forsprang på Norge, sier Nilsen. – Samtidig med Norge kommer Danmark, Storbritannia, Østerrike, Frankrike og Irland. EU-kommisjonen er sterkt opptatt av å innføre det europeiske datakortet i Øst-Europa, som ledd i kompetanseoppbyggingen der.
Telenors kurssted i Drammen er det første testsenteret som Datakortet AS har autorisert.
– Datakortet fyller flere viktige behov, understreker Bjørn-Erik Saga i Telenor Kompetanse. – Det har verdi for den enkelte, fordi den dokumenterer reell kunnskap. Det dokumenterer resultater overfor de arbeidsgiverne som sender folk på kurs, og det er en god tilbakemelding til oss som kursleverandører.
– Drammen kommune er blant dem som har meldt sin interesse, forteller Hilde Dramdal som er ansvarlig for Telenors kurssted i Drammen. – Der diskuteres også muligheten for å bygge ut Datakortet med en egen intern modul, som skal dokumentere ferdigheter i bruk av kommunens saksbehandlingssystemer.
Saga mener Telenor vil få sertifisert mellom 12 og 15 testsentre i løpet av året, til bruk både eksternt og internt. Det kan gi opptil 3000 Datakort det første året.
– Vårt mål for hele landet er 10.000 Datakort i 1997, fastslår Nilsen. – Innen utgangen av år 2000 håper vi å ha utstedt 500.000 kort. Vi skal gjøre Datakortet like utbredt som førerkort for bil.
Nilsen er klar over at kanskje særlig eldre kvinnelige arbeidstakere kan føle et krav om Datakort som et uønsket pressmiddel.
– Vi håper at den motsatte virkningen vil gjøre seg gjeldende i større grad, nemlig at ansatte får større gehør når de krever skolering ved innføring av ny teknologi, avslutter han.
