En knallhard kamp om markedsandelene i det nordiske telemarkedet er bakgrunnen for konsernsjefene Henning Dyremose og Tormod Hermansens fusjonssamtaler. En ting er at partene trolig har mye bedre kjemi enn hva en opplevde da Telenor forsøkte fusjon med Telia for andre gang i 1999.
Men den viktigste begrunnelsen for en fusjon er det største enkeltmarkedet i Norden; Sverige.
Ingen av de to selskapene er i dag representert i vesentlig grad i Sverige. Tele Danmark solgte sin tredel i Telenordia til medeierne Telenor og British Telecom i august i fjor for 2,5 milliarder kroner. De to gjenværende eierne er i dag uenige om fremtiden til Telenordia, men nå kan det vise seg at Tele Danmark kan komme tilbake som medeier.
For Telenordia kan være en god plattform for selskapenes satsing på det svenske markedet. Selskapet er allerede etablert på fasttelefoni og i internettmarkedet, men mangler en mobilplattform. Mobilbiten kan skaffes til veie gjennom et samarbeid med en av de eksisterende mobilkonstellasjonene i Sverige, for eksempel Hi3G og Europolitan.
Tele Danmarks solide internasjonale erfaring og Telenors velfylte lommer kan være en god kombinasjon for å etablere en ny mobilvirksomhet i Sverige.
En skal heller ikke utelukke at British Telecom blir med på lasset. Selskapet har nok problemer hjemme å ta seg av, men kan likevel tenkes å beholde en liten eierandel i et felles Telenor/Tele Danmark for å beholde en fot inne i det avanserte nordiske mobilmarkedet.
Men en nyetablering av en mobilvirksomhet i Sverige blir svært dyr, og trolig i dyreste laget, selv for Telenor/Tele Danmark.
Derfor skal en heller ikke utelukke at en annen internasjonal partner står på lur. Verdens største mobilselskap, britiske Vodafone, kontrollerer i dag det svenske mobilselskapet Europolitan med en børsverdi på rundt 30 milliarder svenske kroner. En kombinasjon av Europolitan, samt Tele Danmark og Telenors danske og norske mobilvirksomhet, vil skape en nordisk kjempe i mobilsammenheng, som vil matche (og vel så det) Telias nordiske ambisjoner.
For Telenor blir dette tredje gang selskapet forsøker en fusjon. Våren 1998 gikk det første forsøket med Telia i vasken, med reprise i desember 1999, riktignok etter at fusjonen juridisk var gjennomført. Men fusjonsbruddet ble avviklet etter instrukser fra høyeste politiske hold, uten de bruduljer man kunne forvente.
Mens Telia rakk å selge ut sin norske virksomhet før fusjonsbruddet, rakk ikke Telenor annet enn å selge ut sin svenske katalogvirksomhet til Tele Danmark. Telia investerte senere, sommeren 2000, 23 milliarder kroner i et oppkjøp av norske NetCom og sikret seg kontrollen på mobilselskapet rett foran nesa på Tele Danmark som hadde forsøkt et halvhjertet oppkjøp. Telenor sikret seg på sin side aksjemajoriteten i den danske mobilutfordreren Sonofon for 15 milliarder kroner sommeren 2000.
Nå kan både Telenor og Tele Danmark få sin revansje over Telia.
Telenor må imidlertid finne en kjøper til sin aksjepost i Sonofon, og skal ifølge Financial Times allerede ha vært i samtaler med Bell South om dette, selskapet som eier resten av aksjene
Et annet potensielt problem, som ikke er uløselig, er eiersituasjonen i de to selskapene. Amerikanske SBC eier 42 prosent i Tele Danmark, mens den norske staten eier 78 prosent i Telenor, men har vist vilje til å selge seg ned om det er nødvendig i en industriell sammenheng.
Det kan en trygd snakke om i dette tilfellet. Grete Knudsen stiller seg nok ikke i veien for en nordisk mobilkjempe, som trolig velger Fornebu som åsted for hovedkontoret til både mobilvirksomhet og konsern.
En fusjon med Tele Danmark og en eventuell svensk partner vil også være en stor personlig triumf for Tormod Hermansen, som da kan krone seg selv som den nordiske telekongen. Det hadde nok smakt godt etter å ha blitt hånet av svenske Telia-topper for både klesstil og bart.
Og hva skal det nye selskapet hete? Vel Telenordia er jo et ledig navn...
