Verdens nest største teleprivatisering

Midt i et hav av børsuro som spesielt har rammet det asiatiske markedet, er det nettopp i denne verdensdelen at verdens nest største teleprivatisering finner sted. 140 milliarder kroner hentes i markedet når verdens største televerk, japanske NTT, selger ut 30 prosent av sin datter, mobiloperatøren Docomo.

Nippon Telegraph & Telephone (NTT). Lær deg navnet om du ikke har det inne allerede. Dette er en gigant innenfor den globale telebransjen - ja, den største - og som så sent som i fjor fikk selskapet lov til å ekspandere til utlandet. Kapitalisert verdi på selskapet, der den japanske staten eier 65 prosent, er som Gudmund Restads statsbudsjett; 450 milliarder kroner.

NTTs datterselskap, Docomo (et akronym som gjerne kan oversettes til "hvor som helst") har nå fastsatt prisen på sine 545.000 privatiseringsklare aksjer til 3,9 millioner yen (242.808 kroner) per aksje. Denne prisen er ventet å innbringe 140 milliarder kroner til eierne, som i hovedsak består av den japanske staten. Kapitalisert verdi på børsen er ventet å ende på vel 480 milliarder kroner, tredje størst i Tokyo.

Allerede nå sier analytikere at prisen på aksjen er alt for lav, og det er sterke forventninger i markedet på at verdien vil øke når aksjene den 22. oktober noteres på Tokyo-børsen for første gang. Analytikere som blant andre Bloomberg News og Dow Jones har snakket med, antyder mellom 30 og 40 prosents verdivekst like etter børsintroduksjonen, til mellom 4,5 og 5 millioner yen per aksje.

Docomo-privatiseringen overgås bare av privatiseringen av NTT "itself", da den japanske staten i 1986 solgte seg ned for et beløp på nærmere 250 milliarder kroner. Senere har staten solgt seg ned to ganger til dagens 65 prosents aksjepost.

Og nettopp forskjellene på de to privatiseringene er det interessant å se nærmere på. Delprivatiseringen av NTT for over ti år siden skjedde ved historiens hittil største spredningssalg, der nærmere 1,4 millioner japanere ble deleiere i sitt eget televerk. Nærmest på Tokyo-børsen er Nippon Steel med 450.000 eiere, og Toyota med 62.000. Riktignok har kursutviklingen vært dårligere; fra en utsalgspris på 2,2 millioner yen til under 1 mill yen i dag (under 60.000 kroner).

Og det er nå NTT velger å delprivatisere Docomo. Midt i et hav av børsuro og aksjekurser som raser. Selv om tidspunktet synes vanvittig, er det nok en mening bak dette òg. Det viktigste er at mobilselskapet er en slags "kjerringa mot strømmen" i Japan. For selskapet vokser, og det kraftig. Selskapet har en markedsandel på det japanske mobilmarkedet med 57 prosent, 20 millioner kunder i registrene og økte med 750.000 kunder i august alene i et japansk mobilmarked med en penetrasjon på 30 prosent. Og er den eneste operatøren med nasjonal dekning med sitt digitale system PDC.

Det som gjør at denne privatiseringen ikke blir en folkeaksje på linje med moderselskapet er nok prisen, selv om den er satt i laveste sjiktet av det på forhånd lanserte prisleie. Men den er god nok for store institusjonelle eiere som nå er klare til å gjøre innhugg i verdens kanskje mest interessante mobilselskap.

Fordelingen av aksjer er bestemt slik:

  • 45% til japanske småinvestorer
  • 25% til japanske institusjonelle investorer
  • 12% til institusjonelle investorer i USA og Canada
  • 18% til andre institusjonelle utenlandske eiere

Docomo kan også rapportere om inntekter i superklassen, med en vekst i overskudd på 320 prosent (120 mrd. yen) for regnskapsåret som sluttet 31. mars, av et salg på 2,62 trillioner yen, opp 33 prosent fra året før.

I tillegg er Docomo et av selskapene som ligger i teten for tredje generasjons mobilteknologi, eller W-CDMA, som etter planen skal tas i bruk i løpet av få år. Analytikerne spår i hvert fall Docomo til å bli en global aktør på grunn av selskapets forsprang på dette området. Blant samarbeidspartnerne er finske Nokia og svenske Ericsson. Men der ny teknologi skal innføres kommer også nye investeringer, nærmere 2000 milliarder yen over fem år.

Bak privatiseringen ligger politiske vurderinger, i første rekke med det ledende regjeringspartiet i Japan etter krigen, det liberale LDP som pådriver. Medvirkende er også at av NTTs 215.000 ansatte finnes det 180.000 partimedlemmer.

Men viktigst av alt er utsiktene for selskapet i det voksende japanske mobilmarkedet. Og det at noe av inntektene fra Docomo-salget allerede planlegges for å kjøpe tilbake aksjer i det noe mer økonomisk trengte morselskapet NTT.

Til toppen