BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

BRANDSTORY: I selskaper som lykkes er alle datavitere
(Iryna Yuzhyna)
Innhold fra annonsør

I selskaper som lykkes er alle datavitere

I mange selskaper er innsikten i datavitenskap begrenset til en liten håndfull personer, bedriftens datavitere. Ved å dele kunnskapen sin med andre avdelinger, om enn på et grunnleggende nivå, kan disse ekspertene hjelpe de andre avdelingene med å fremtidssikre en rekke arbeidsprosesser. Å forberede seg på kommende utfordringer er en avgjørende komponent i enhver digitaliseringsprosess. Digitalisering er tross alt mye mer enn bare et «hamskifte» som gjøres én gang for alle, det er en vedvarende, individuell digital utvikling av virksomheten.

Hver dag og over hele verden oppdager vi nye bruksområder for datavitenskap. I Rwanda, for eksempel, snører regjeringen nettet sammen rundt skatteunndragere ved å utnytte datavitenskap i etterforskningen av uregelmessigheter i innrapporterte inntektsdata. Til tross for de enorme datamengdene som innhentes og evalueres i så godt som alle sektorer av økonomien – fra finans- og helseforetak til konsulentfirmaer og offentlige virksomheter – er kompetansen innenfor datavitenskap fremdeles begrenset til noen få spesialiststillinger i mange organisasjoner.

Dette er et feilgrep, og situasjonen kommer til å bli uholdbar på lengre sikt. For datavitere er det frustrerende å legge fram resultater for kollegaer som mangler den grunnleggende innsikten de trenger for å forstå det de blir fortalt. Aksjonærer og andre interessenter er misfornøyde fordi forespørsler om informasjon tar for lang tid å behandle eller ikke besvarer det egentlige spørsmålet. I en del tilfeller er den bakenforliggende årsaken mangel på spesialistkompetanse hos den som spør: Det er vanskelig å forklare en dataviter nøyaktig hva man vil vite, hvis man mangler grunnleggende kunnskap om det man spør om. 

I analysen «Traditional Approaches Dominate Data and Analytics Initiatives» fastslo Gartner at nesten én av to respondenter hadde problemer med å integrere dataprosjekter i de interne prosessene og anvendelsene. 31 prosent oppgav eksplisitt at de manglet nødvendige ferdigheter.

Retningslinjer: tenke – og handle – digitalt

I vår moderne verden er selskapene som lykkes best, de som forstår dataene som legges fram raskest, og deretter justerer utviklingen ut fra disse funnene. Å sikre alle i bedriften grunnleggende innsikt i datavitenskap er et viktig tiltak for å skape den kulturen og tilnærmingen som er nødvendig for å forberede selskapet på fremtiden. Denne typen tiltak vil imidlertid ikke gjøre dataviterne og ekspertisen deres overflødig. Snarere tvert imot: Når kunnskap om datavitenskap allmenngjøres i bedriften, kan medarbeiderne selv finjustere arbeidsprosessene sine på en rekke områder. Dermed frigjøres det kapasitet, slik at dataviterne kan konsentrere seg om hovedarbeidsoppgavene sine.

Når kunnskap om datavitenskap skal spres i bedriften, er det tre grunnleggende regler som bør følges: Dataverktøyene må gjøres tilgjengelig for alle, spesialistkompetansen må flyte fritt i organisasjonen, og dataansvaret må integreres i samtlige stillinger.

1. Gjøre dataverktøy tilgjengelig for alle i selskapet

De fleste dataverktøy er dataviternes domene. Dette virker i utgangspunktet logisk, men i realiteten skaper en «verktøysilo» der tilgangen er begrenset til en lite gruppe ansatte, betydelig ekstraarbeid. De fleste informasjonsforespørslene fra andre avdelinger, som teknologiavdelingen, økonomiavdelingen, produktutvikling eller markedsføring, er relativt enkle, og alle med grunnleggende dataopplæring kan besvare dem. Ved å i praksis bruke datavitere som «portvoktere» for denne informasjonen, legger bedriften beslag på viktig kapasitet som ellers kunne vært brukt i store og viktige prosjekter der det er et reelt behov for ekspertisen deres.

F.eks. er vårt søsterselskap i Tyskland veldig glad i å spre datakompetanse på tvers av selskaper. For å lære opp deres egne medarbeidere internt startet de en Academy, en virtuell plattform som viser medarbeiderne vei til videre kunnskap, og der det legges vekt på emner som generell forståelse og datahåndtering. Også dataselskaper har medarbeidere som har liten befatning med dataanalyse. Overnattingsformidleren AirBnB har gjort noe lignende med sitt Data University, som skal sikre at alle medarbeidere er i stand til å ta selvstendige datadrevne beslutninger. 

En annen god måte å oppfordre til kunnskapsutveksling blant de ansatte på er å ta i bruk samarbeidsverktøy. Plattformer som Confluence gir de ansatte mulighet til å rapportere inn problemer de har løst, og hvem som har løst dem, slik at alle vet hvem de kan spørre når de lurer på noe. Slike artikler bidrar ikke bare til å gjøre bedriftene mer effektive, men også til å gi anerkjennelse til dem som løser problemer og kan dermed inspirere andre til å gjøre det samme.

2. Utveksle ferdigheter og kunnskap

Hvis dataverktøyene kan brukes av alle, er det viktig å sikre at samtlige ansatte har de kunnskapene som skal til for å bruke dem. Ikke alle selskaper har forutsetninger for å starte sitt eget datauniversitet. Avhengig av dataverktøyene selskapet bruker, finnes det en rekke kurs, på nett eller med klasseromsundervisning, som kan gi de ansatte de ferdighetene de trenger. I løpet av kursene vil det som regel vise seg at noen ansatte kan mer om og er tryggere på data enn andre. En annen mulighet er å arrangere møter der de medarbeiderne som kan mest, kan lære opp kollegaene sine. Hos vårt søsterselskap har de kalt disse møtene *Brainfoods, og de arrangerer dem jevnlig i alle avdelingene deres.

Når medarbeiderne har lært seg hvordan dataverktøyene brukes, blir det lettere å integrere data og dataevaluering i det daglige arbeidet og i beslutningsprosessene. Medarbeidere som forstår dataene, gjør informasjonsforespørsler av høyere kvalitet. Selv med bare grunnleggende kjennskap til dataverktøy og -ressurser kan samarbeidet avdelingene imellom forbedres i betydelig grad. Når det tar mindre tid å få klarhet i den enkelte forespørselen, kan forespørselen behandles raskere og på en bedre måte. Felles ferdigheter gir også en bedre kultur på arbeidsplassen og bedre resultater takket være en styrket felles forståelse.

3. Dele ansvaret

Når selskapene har gitt tilgang til de relevante verktøyene og lært opp de ansatte i hvordan de brukes, er det på tide å tilpasse rollene og ansvarsområdene. Kollegaer fra andre avdelinger bør som et minimum kunne få tilgang til og sette seg inn i data som er relevante for dem. Ved å lære opp flere medarbeidere i grunnleggende programmering kan selskapene også forvente at andre enn datavitere bruker denne typen kunnskap for å løse avdelingsspesifikke problemer, noe som igjen vil gi betydelige resultatforbedringer.

Datavitenskap er ikke lenger eksklusivt forbeholdt datavitere. Analyse av innhentede data er rett og slett for viktig til at det kan begrenses til én gruppe, og dataanalyse sprer seg til stadig nye områder. Smarte selskaper tar grep for å sikre at så mange ansatte som mulig lærer seg å forstå data og kan nyttiggjøre seg dem for å forbedre bedriftens resultater. Gjennom å gi de ansatte disse verktøyene legger selskapene grunnlaget for sin egen digitaliseringsferd – slik at det virkelige arbeidet kan begynne.

Et navigasjonsverktøy for virksomheter

Den enkelte virksomheten trenger spesialistkompetanse og veiledning når det gjelder data, algoritmer, databehandling og tenkemåte rundt virksomhetens digitale utvikling. Første skritt er å utnevne en datastyringsansvarlig. Strukturen i databasene og dataene de inneholder, endrer seg stadig. Disse endringene må dokumenteres, slik at dataene kan evalueres og analyseres på et senere tidspunkt. For å hjelpe virksomheten å forstå den ferden de har foran seg, og vise vei gjennom en digitaliseringsprosess der ting blir enklere for hver etappe, har vi utviklet en dataledelsesprosessmodell kalt DLPM. Modellen er tenkt som et slags navigasjonsverktøy som skal hjelpe dere å digitalisere virksomheten og bli en digital leder.