BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

– I skyprosjekter gjør du ikke bare valg for utviklingsfasen, men også for drift og til og med unclouding. Da må du trekke inn ekspertise for dette fra første stund. I motsatt fall kan budsjettene sprekke, sier senior rådgiver Jan Aril Sigvartsen i Basefarm (til høyre på bildet). 

– Velg åpne standarder dersom mulig. Da blir det lettere både å rekruttere kompetanse til å flytte på løsningen dersom det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden, sier løsningsarkitekt Andreas Skoglund i Basefarm (til venstre på bildet).
– I skyprosjekter gjør du ikke bare valg for utviklingsfasen, men også for drift og til og med unclouding. Da må du trekke inn ekspertise for dette fra første stund. I motsatt fall kan budsjettene sprekke, sier senior rådgiver Jan Aril Sigvartsen i Basefarm (til høyre på bildet). – Velg åpne standarder dersom mulig. Da blir det lettere både å rekruttere kompetanse til å flytte på løsningen dersom det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden, sier løsningsarkitekt Andreas Skoglund i Basefarm (til venstre på bildet). ( )
Innhold fra annonsør

Hvordan unngår du kostnadsgallopp ved skyprosjekter inkludert unclouding?


Hva er beste måten å gjennomføre skyprosjekter på uten at kostnadene løper løpsk initielt, i driftsfasen og ved eventuell «unclouding»? – Start med å sette sammen det beste teamet og etabler forskjellige workstreams for arkitektur, kostnadskontroll, sikkerhet og drift.

Det sier seniorrådgiver Jan Aril Sigvartsen i Basefarm. Med «det beste teamet» mener han en sammensetning med teammedlemmer med den rette erfaringen og bakgrunnen for prosjektet.

Det gjelder alle deltakerne i et tverrfaglig team, ikke bare på tekniske komponenter.

– Hvis du trekker inn en ekspert med erfaring fra én av de store offentlige skyene kan du regne med å få råd om valg innad i den skyen, sier han.

Hvem vet best?

Men, skyene er forskjellige. Kanskje er egentlig teknologien i en helt annen sky best for prosjektet ditt dersom du inkluderer hele verdikjeden fra initiell utvikling til operasjonell drift.

– I skyprosjekter gjør du ikke bare valg for utviklingsfasen, men også for drift og til og med unclouding. Da må du trekke inn ekspertise for dette fra første stund. I motsatt fall kan budsjettene sprekke, sier senior rådgiver Jan Aril Sigvartsen i Basefarm.  

– Det er verdt å investere litt ekstra i kompetanse som kan sikre et riktig valg og unngå for eksempel at løsningen ikke lar seg realisere som planlagt. Utvikling av tjenester som underbygger digital transformasjon handler ofte om langt mer enn kortsiktig kapital og kan bli kostbart hvis man ikke klarer å realisere både umiddelbar og kontinuerlig verdi for kundene sine, sier Sigvartsen.

Sigvartsen mener at mange IT-prosjekter ikke lykkes nettopp fordi man sparer seg til fant eller henter inn feil kompetanse allerede i løsningsdesignfasen og ved valg av plattform.

– Plattformvalg ved skyprosjekter handler ikke om noe for utvikling og noe for drift, slik det var før. Da kunne du kanskje utsette beslutningen om driftsmiljø til senere. Et skyprosjekt handler derimot om en sammenhengende utviklings- og driftsplattform for kontinuerlig utvikling og drift, sier han, og legger til:

– Da sier det seg selv at ikke bare utviklingsavdelingen kan gå inn i dette, men også de som skal ha eierskap til løsningene etter lansering. Du må velge for skyutvikling og -drift i samme prosess, også fordi infrastrukturen ofte er fullstendig programmatisk og ikke tradisjonelt lagdelt slik som tidligere.

Unngå handovers

Han peker på tradisjonelle barrierer i prosjekter med overleveringer – «handovers». Handovers ser vi i alle typer prosjekter, ikke bare i IT, men typisk også i bygg og anlegg og verftsindustrien.

   

– Ved handovers overtar folk med annen kompetanse. Da ser de kanskje feil som er gjort i forrige fase eller ønsker fortsettelsen annerledes enn planlagt. Unngå kliniske handovers ved å trekke inn kompetanse og brukere som vil ha eierskap underveis i hele livsløpet til applikasjonen, sier han.

Hans kollega og løsningsarkitekt Andreas Skoglund understreker betydningen av å gjøre løsningene flyttbare.

– Tåler du å bli innelåst «til evig tid» hos en skyleverandør? Eller må du kunne uncloude, spør han.

– Dette kan ha stor betydning for løsningen du velger hos en leverandør og kostnadene ved å flytte. Når flyttejobben i realiteten innebærer å skrive applikasjonen om igjen kan det fort bli en innelåsning utav det.

Unclouding viktig for offentlige

Han har særlig offentlige virksomheter i tankene. De vil som regel være pliktige til regelmessig å legge ut oppgaver på anbud. Om da en annen skyleverandør skulle vinne anbudet vil det innebærer flytting. Det blir vrient dersom applikasjonen er innelåst.

Kort fortalt eksisterer et lite hierarki av tjenester. SaaS er programvare klar til bruk. PaaS er programvare som både gir mulighet for og krever mer tilpasning. IaaS er softwarevarianten av hardwareinfrastruktur.

Mer om det kan du lese her

Lønnsomt realitetssjekk

– Velg åpne standarder dersom mulig. Da blir det lettere både å rekruttere kompetanse til å flytte på løsningen dersom det skulle bli aktuelt en gang i fremtiden, sier løsningsarkitekt Andreas Skoglund i Basefarm.  

– Det er ikke slik at du uten videre kan velge om du vil ha en SaaS-, PaaS- eller IaaS-løsning. Løsningene dekker forskjellige behov. Men, ved riktig oppsett vil mobiliteten for IaaS-løsninger være større enn for PaaS og enda større enn for SaaS. IaaS vil mest sannsynlig falle dyrere ut enn disse, men oftere ivareta kravet til fremtidig unclouding, sier Skoglund.

– Når du står overfor noe nytt og kanskje press internt fra for å gå raskt i markedet, så er det ikke alltid så lystbetont å tenke helt frem til en eventuell unclouding-situasjon. Ei heller å ta kostnadene ved det. Men, løsningen vil sannsynligvis passe bedre overens med kravspesifikasjonen som krever mobilitet, samtidig som livsløpskostnadene blir lavere, legger Sigvartsen til.

Generelt sett lønner det seg å jobbe overfor åpne standarder og produkter som gjør det lett å flytte lasten fra en sky til en annen, i hvert fall der man har muligheten til det og det anses som relevant.

Velg åpne standarder om mulig

Agil/DevOps applikasjonsutvikling komplementerer fossefallsmetoden og ser ut til å bli normen fremover. Da blir IT-plattform, kultur og medarbeideres kompetanse sammenvevd så til de grader at det har betydning også ved rekruttering. Da vil du helst unngå at unclouding til en DevOps-plattform medarbeiderne ikke har kompetanse på, sier Skoglund.

Les mer

Han nevner valg av orkestreringsløsning for containere som eksempel.

Skyleverandørene leverer flere ulike containerløsninger og systemer for orkestrering – styring – av containere. Som ved det meste annet, har løsningene ulike karakteristika. Noe vil være best egnet for noen, mens annet vil være best egnet for andre.

– Valget krever bevissthet. Ha et blikk for løsninger som er vel anerkjent og bekreftet at fungerer i industrien. Alle de tre skyleverandørene leverer for eksempel Kubernetes for containerorkestrering. Duger Kubernetes kan dette valget være lønnsomt fremfor mer proprietære skyløsninger som medfører innelåsning, sier han.

Cache og databaser

For databaser og cache-løsninger gjelder tilsvarende. Skyleverandørene har ofte både et eget og et likt utvalg som andre.

– De fleste databaser er flyttbare, men like fullt er noen mer nedlåst enn andre. For eksempel er MariaDB og PostgreSQL åpne relasjonsbaser. Data som er lagret i disse databasene er derfor enklere å flytte til andre. Memcached og Redis er også åpne og populære standarder som du finner hos flere skyleverandører, sier Skoglund og legger til:

– API-baserte infrastrukturer der dessuten enklere å flytte enn kodeintegrerte. Verktøy som Terraform støtter flere skyer og gjør det også enklere å flytte API-integrasjoner fra en sky til en annen.

Han er påpasselig med å understreke at det ikke er slik at det er «samme hva» man velger. Dersom man er nødt til å ha muligheter som de åpne relasjonsbasene ikke byr på, så er valget gitt av det med mindre man kan endre kravspec-en.