BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Kunstig intelligens – eller bare maskinlæring? Ekspertene strides. Noen mener at kunstig intelligens per i dag i realiteten er maskinlæring.
Kunstig intelligens – eller bare maskinlæring? Ekspertene strides. Noen mener at kunstig intelligens per i dag i realiteten er maskinlæring. (Illustrasjonsfoto: Arkiv)
Innhold fra annonsør

Slik er kunstig intelligens knyttet til IoT og big data


Vi kan utnytte nye muligheter bedre når vi forstår hva ulike teknologier innebærer og hvordan de spiller sammen med andre. Her kan du lese hva kunstig intelligens, maskinlæring og IoT er – og hvordan disse teknologiene henger sammen med big data.

Mange setter likhetstegn ved kunstig intelligens og maskinlæring. Er dette korrekt eller strides ekspertene? Her forsøker vi oss med en begrepsavklaring!

Human og kunstig intelligens

Heldigvis får vi hjelp av begrepene selv.

 Vi mennesker har intelligens. Inn tar vi sanseinntrykk – data – fra forskjellige sensorer som hud, øyne, ører, munn og nese. Gjennom livet er hjernen vår programmert til en intelligens som vi bruker til problemløsning med påfølgende handlinger.

 Kunstig intelligens er parallellen til vår egen intelligens. En eller flere programmerte datamaskiner behandler innsamlede data, treffer beslutninger og utfører handlinger.

Spesifikk og generell intelligens

Akkurat som for mennesker kan intelligensen variere.

Maskiner med smal, kunstig intelligens kan gjennomføre helt spesifikke prosesser og ingenting annet, for eksempel gjenkjenne en hest på et bilde. Maskiner med generell kunstig intelligens kan gjøre mer som den menneskelige hjerne med problemløsning basert på ulike inputs med påfølgende handlinger.

Noen definerer at den øvre grensen for generell, kunstig intelligens er å kunne operere på samme nivå som den menneskelige hjerne. Steget over dette er kunstig superintelligens som mer enn matcher mennesket. Det kan gi lovende, skremmende eller kanskje til med litt komiske utsikter som i det triste tilfellet med roboten Marvin i Hitchaikers Guide to the Galaxy som sliter med depresjoner.

Maskinlæring

Kunstig intelligens og maskinlæring kan samle data fra sensorer, mange av dem Internet of Things - og sende informasjon og kommandoer i retur. Dataene kan samles i big data-sjøer som kan skape grunnlag for nye algoritmer og treffsikkerheten til kunstig intelligens.

Det bringer oss over til neste begrep: Maskinlæring.

Igjen hjelper begrepet oss. Det handler om maskiner som lærer. Slik mennesket lærer av nye inputs, gjør maskiner det samme – og kan fortrinnsvis treffe bedre beslutninger. En ferdig programmert kunstig intelligens vil gjøre det samme om og om igjen. En kunstig intelligens med maskinlæring får større grunnlag for problemløsning og utvikler seg. På denne måten kan maskinlæring bli sett på som en del av kunstig intelligens.

 Ikke alle er enige i det og mener at kunstig intelligens per i dag er et markedsføringsbegrep som i realiteten handler om maskinlæring. De trekker frem at et sentralt intelligens-kjennetegn er at du kan gjøre erfaringer på ett område og bruke disse på helt andre, og anser ikke at dagens kunstige intelligens er kommet helt dit ennå.

Kunstig intelligens - og IoT-samarbeidet

Uansett gjenstår spørsmålet: Hva kan det vi i dag kaller kunstig intelligens bli brukt til?

HAL 9000 i filmklassikeren «2001 En romodyssé» lærte å synge under opplæringen sin, kunne styre romskip, lese på leppene via videokamera og hente data fra ulike sensorer, holde på hemmeligheter og gi beskjeder via stemme/høyttalere, skjermer og andre vis.

 Kunstig intelligens kan på samme måte samle data fra sensorer. I hverdagen kommer mange av dem fra Internet of Things (IoT). Kunstig intelligens kan sende informasjon og kommandoer i retur til IoT-nettverk. På denne måten er Kunstig intelligens og IoT nært sammenvevd slik hjerne og kropp er, en kombinasjon mange mener at kan skape grunnlag for en enda dypere læringsform enn hva som ligger i maskinlæring alene.

Ulikt infrastrukturbehov

Kunstig intelligens og maskinlæring representerer forskjellige prosesser og trenger dermed åpenbart ulik programvare og maskinvare. Maskinlæring trenger infrastrukturer som både kan samle og prosessere big data-innsjøer. Dette krever stor prosessorkraft og lagringskapasitet. Kunstig intelligens trenger rikelig tilgang på prosessorkraft og internminne. 

Arbeidsmengden varierer over tid. For å kunne bygge skalerbare kunstig intelligens-løsninger vil du derfor ha behov for en fleksibel infrastruktur som er tilrettelagt for vekst.

 Med Basefarms brede erfaring i å bygge og drifte virksomhetskritiske applikasjoner, er vi en ideell partner for planlegging, oppsett og sikker drift av meget skalerbare infrastrukturer. Et annet viktig forhold, er at den fysisk avstanden mellom IoT og kunstig intelligens ikke må være for stor fordi kommunikasjonen må skje lynraskt.

Edge computing

Med nærhet til våre egne datasentre og partnerskap med store, offentlige skyleverandører er Basefarm i têtsjiktet i forhold til å håndtere denne type «edge computing». Gjennom dette kan du fortløpende få mest mulig ut av moderne AI og maskinlæringsteknologi.

Få varsling om nye saker fra Basefarm

Til toppen