BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

En bankterminal som mange kjenner igjen fra 80-tallet.
En bankterminal som mange kjenner igjen fra 80-tallet.
Innhold fra annonsør

Her er Capgeminis norske historie

At Capgemini fyller 50 år vet du kanskje allerede. Men hvor godt kjenner du den norske historien? Når startet Capgemini i Norge, hvordan var arbeidsdagene – og hva slags teknologi brukte de? Den beste til å fortelle deg alt dette er en som har vært med helt siden midten av 80-tallet.

Hva husker du fra 1985 bortsett fra skulderputer, høyt hår og pastellfarger? Da kan vi fortelle deg at blant begivenhetene dette året var at Bobbysocks vant Melodi Grand Prix, A-ha toppet Billboard 100, Norge tok fem gull under VM på ski i Seefeld, Tilbake til fremtiden herjet på kino – og Stein Bertinussen begynte i Capgemini.

– Enkelt på å få jobb på den tiden

Historien om Capgemini i Norge begynner likevel enda noen år tidligere. I 1980 overtok de selskapet Data Logic og skiftet etter hvert naturlig nok navn til Capgemini Data Logic. I 1992 kjøpte de opp selskapet Programator. De hadde i sin tur tidligere kjøpt opp datterselskapet Computas til Det Norske Veritas. Det nyfusjonerte selskapet fikk deretter navnet Cap Computas. I 2000 overtok selskapet konsulentvirksomheten til Ernst & Young, og tok navnet Cap Gemini Ernst & Young. Siden 2004 heter selskapet Capgemini.

Hvordan startet så Steins historie i Capgemini?

– Den begynte med at jeg var ansatt i Statens Forvaltningstjeneste, som i dag heter Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Data Logic arrangerte et kurs jeg var med på, og da det var ferdig på fredag ble vi invitert opp i kantinen. Der hadde de fredagspils, og det var utrolig hyggelig – de fleste som var ute i oppdrag kom dit. Det var et godt sosialt miljø i et firma jeg kunne tenke meg å jobbe i. Prosessen som fulgte var enkel: Jeg skrev en kort søknad, dagen etter ble jeg innkalt til intervju med administrerende direktør, og dagen etter det igjen fikk jeg jobbtilbud. Så det var veldig enkelt å få jobb på den tiden!

Dette var i august 1985. Capgemini holdt til i Rosenkrantz gate i Oslo sentrum, og hadde 80 ansatte. På landsbasis var tallet rundt 120, og på verdensbasis 5000. Stein forteller at bransjen var litt mer “cowboypreget” da – ting var ikke så formelt. En veldig stor opplevelse som nyansatt var blant annet da Capgemini chartret et eget fly til alle ansatte for å dra på fire dagers Rencontre, altså årsmøte, i London. Dette ville ikke skjedd i dag, da bransjen både er blitt mer kostnadsfokusert, strømlinjeformet og sikkerhetsbevisst de siste 20 årene.

En av Capgeminis første kunder, og i dag blant de største.
En av Capgeminis første kunder, og i dag blant de største.

Hadde mindre oppdrag

Men charterfly satt til side – hvordan var en typisk arbeidsdag på 80-tallet? I begynnelsen var Stein og kollegene på mange såkalte ressursforsterkningsoppdrag. Foreløpig hadde de nemlig ikke ansvaret for de virkelig store prosjektene.

– Det første prosjektet jeg selv havnet på var Gullfaks B for Statoil. Da var jeg ute og fakturerte 40 timer i uken, og kom gjerne innom kontoret fredag ettermiddag. Da leverte jeg timeliste, gjorde de administrative oppgavene som krevdes og møtte andre konsulenter. Capgemini hadde en utpreget varm og inkluderende kultur blant medarbeiderne og lederne. Vi ble tatt godt vare på selv om vi jobbet på mange forskjellige steder. Så det var en fin tid.

– Hva er de største forskjellene på prosjektene nå og før?

– Vant vi for 20 år tilbake en kontrakt på fem millioner, så var det stort. De siste årene har Capgemini tatt mye større ansvar for store prosjekter og store forvaltningsoppdrag. Så i tillegg til ressursbistand, har vi nå ansvar for mange og store prosjekter og forvaltningsoppdrag som ligger fra ti til mange hundre millioner kroner over flere år, forklarer Stein.

Fasttelefon og minidatamaskiner

Kanskje det viktigste arbeidsredskapet på 80-tallet.
Kanskje det viktigste arbeidsredskapet på 80-tallet.

En annen forskjell Stein kommer inn på er outsourcing av IT-tjenester.

Blant det ypperste 80-tallet hadde av teknologi.
Blant det ypperste 80-tallet hadde av teknologi.

– Capgemini har blitt et mer globalt selskap de siste ti årene. Vi har blant annet vokst ekstremt i India der vi snart er 100 000 ansatte, hvilket er omtrent halvparten av totalt antall ansatte i Capgemini globalt.

En av drivkreftene bak veksten er teknologi, som gjør at verden stadig blir mindre. Og mens vi nå er inne på teknologi: For 30 år siden var det omtrent en håndfull mennesker i Norge som hadde mobiltelefon, og internett hadde folk av åpenbare grunner ikke hørt om. Så hvilke tekniske hjelpemidler brukte de “i gamle dager” når de ikke kunne sende SMS og epost?

– Vi hadde fasttelefon, og det siste nye da var stasjonære PC-er fra IBM. Vi brukte minidatamaskiner fra Norsk Data – som var store på den tiden, samt fra IBM, Wang og DEC. I tillegg jobbet vi innen IBM-stormaskinmiljøer hos kunder innen bank og forsikring.

Minidatamaskin er et begrep som har gått ut på dato, og det er slett ikke hva det høres ut som da de er på størrelse med et kjøleskap(!). Det var spesielt tre konkurrenter som fokuserte på minidatamaskiner, og det var IBM, Norsk Data og DEC. Storhetstiden var på 70- og 80-tallet, men noen er faktisk i bruk fremdeles siden utviklet programvare for noen er forretningskritisk, og dermed dyrt å skifte ut.

I dag har alle gode IT-kunnskaper.
I dag har alle gode IT-kunnskaper.

Bedre IT-kunnskaper og proffere ansettelser

Når teknologien utvikler seg, utvikler også menneskene seg med den. Stein ser store forskjeller på hvordan ikke bare Capgemini, men i enda større grad kundene har vokst seg inn i teknologien.

– Da jeg begynte var kunnskapene hos kundene om det som den gangen het EDB, eller elektronisk databehandling, veldig lav. Det samme var forståelsen for gjennomføring av prosjekter. Gjennom de siste 20 årene har det skjedd en enorm profesjonalisering hos kundene når det gjelder IT-kunnskaper, og -erfaring, og alle har blitt svært oppegående. IT har blitt en del av forretningsvirksomheten, og dagens ledere i en bedrift eller offentlig etat er nødt til å ha en høy grad av IT-forståelse.

– Har teknologien også forandret arbeidskulturen i Capgemini?

– Vi har alltid fulgt og som oftest vært i forkant av trendene i konsulentbransjen. Capgemini har blitt veldig profesjonalisert, noe også konkurrentene våre har blitt. Det stilles blant annet mye større krav til utdannelse, bakgrunn og erfaring overfor nyansatte i dag enn da jeg startet. De kan gjerne intervjues både to og tre ganger – jeg hadde jo bare ett.

Profesjonalismen rundt ansettelsesprosessen og det å drive en virksomhet som er globalisert, har gjort at Capgemini nå har mye større erfaring med gjennomføring av store prosjekter og forvaltningsoppdrag. Og nettopp denne typen erfaringer har gjort at Stein har blitt i Capgemini – jobben har hele tiden gitt ham nye utfordringer.

– Det er klart det er litt tilfeldig, men jeg har hatt mange forskjellige roller internt og ute i oppdrag: Jeg har jobbet med alt fra programmering da jeg startet, til prosjektledelse som jeg gjør nå. Jeg føler jeg lærer noe hver dag, og det bare fortsetter. I tillegg har jeg hatt frihet til å ta studiepermisjon når jeg har ønsket det, hvilket er noe jeg setter pris på med Capgemini.

Samfunnsansvar og de syv verdiene

Capgemini-ansatte kommer fra alle verdenshjørner.
Capgemini-ansatte kommer fra alle verdenshjørner.

Med store og små selskaper under paraplyen har Capgemini i Norge flyttet til dagens kontorer på Skøyen. Inkludert i fellesskapet er Capgemini Consulting som er management rådgivningsenheten til Capgemini, samt søsterselskapet Sogeti som er eksperter på test. Til sammen har antall ansatte vokst fra 120 til ca. 900. I tillegg jobber over 1000 kolleger i India for norske kunder. På verdensbasis har de 5000 ansatte blitt til 190 000.

En av årsakene til at Stein har vært med hele veien er at han kan identifisere seg med verdigrunnlaget til Capgemini.

– Et eksempel på dette er at vi satser stort på å være en flerkulturell organisasjon der vi tar samfunnsansvar og har respekt for hverandre uansett kjønn, kultur, religion og slike ting. Jeg har fulgt med på corporate social responsibility i mange år fordi det interesserer meg. Det er også en motivasjonsfaktor for ansatte at Capgemini viser denne typen ansvar.

Han nevner Naandi Norge, som ble startet i 2007 av medarbeidere i Capgemini. Dette er en stiftelse som er rettet mot å gi utdanning til jenter i India, og Stein har vært støttespiller fra dag én.

En annen årsak er de syv verdiene: Ærlighet, vågemot, tillit, frihet, lagånd, ydmykhet og glede. Disse strekker seg helt tilbake til da Capgemini ble grunnlagt av Serge Kampf i 1967.

– Han var en visjonær, og det han grunnla den gangen eksisterer fortsatt i selskapet. Det viser at vi har en veldig sterk kultur som påvirker oss i hverdagen. Du kan ta verdien som går på ærlighet, og dette er vesentlig: Som konsulentfirma skal vi ha i bakhodet at å ha en ærlig fremtreden er viktig, konstaterer Stein.

Nye markeder og ny teknologi

Kina, som her i Shanghai, er et raskt voksende marked for Capgemini.
Kina, som her i Shanghai, er et raskt voksende marked for Capgemini.

Å kunne holde seg på toppen i 50 år skyldes flere faktorer. For Capgeminis del er det både verdier og visjonærer som står bak. Stein er intern leder for Ansattforeningen, og to ganger i året har han møter med ansatte i tilsvarende funksjoner fra nesten alle andre land i Capgemini-gruppen. Her får de også møte toppledelsen, og sist var de i Toulouse i Frankrike. Disse møtene er lovpålagt gjennom EU og kalles International Work Council, forklarer Stein.

– Vi har en meget dyktig toppledelse i Frankrike som har analysegrunnlag for det som skjer globalt, og som klarer å være på ballen når det kommer nye trender. Som for eksempel den gangen Capgemini valgte å starte opp i India. Nå er vi på full fart inn i Kina der vi allerede er rundt 2500 ansatte.

Capgemini er altså på full fart inn med ny teknologi i nye markeder. Veksten er spesielt stor i APAC-land, altså Asia og Stillehavsregionen. Digitalisering og skytjenester er en enorm internasjonal trend, og når internett fungerer bedre og bedre vil dette påvirke forretningsløsningene over hele verden.

– Vi er også på børsen i Paris, og det er en sånn i denne bransjen at hvis du ikke vokser, daler aksjekursen. Så det er et race man blir bedømt etter hele tiden.

Capgemini skal fortsette å skape trendene

Selfie av Stein.
Selfie av Stein.

Når du har et godt historisk fundament, øker sjansen for suksess i fremtiden. Det betyr at for å se fremover, må du også kunne se bakover og lære av fortiden. Hvordan påvirker Capgeminis historie selskapet i dag?

– Det som ble skapt av Serge Kampf fortsetter å vokse gjennom etterfølgeren Paul Hermelin, som også er en visjonær og ekstremt dyktig kar. Han ivaretar historien og bruker den for alt den er verdt. Og det gjelder for alt som skjer videre rundt digitalisering, bruk av skytjenester og så videre. Så jeg føler Capgemini er veldig godt posisjonert til å ri videre på denne bølgen.

– Etter 30 år i Norge og 50 år globalt – hvordan tror du morgendagen ser ut for Capgemini?

– Det jeg har sett gjennom de årene jeg har jobbet i Capgemini er at vi er flinke til å snu oss, og bygge den kompetansen som kreves. Vi må derfor å bygge videre på de områdene som etterspørres, spesielt innen digitalisering og skytjenester. Kompetansebygging er således et nøkkelord – at vi har de konsulentene markedet etterspør, sier Stein før han avslutter:

– Det er en never ending story* for et konsulentselskap å ikke bare henge med, men gjerne skape trendene. Og det skal Capgemini fortsette å gjøre.

*Filmen Never Ending Story hadde premiere i Norge 25. april 1985. Sangen med samme navn lå øverst på VG-lista i fem uker.

Få varsling om nye saker fra Capgemini

Til toppen