TU BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for TU BrandStory

TU BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører.

Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke TU BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

Innhold fra annonsør

Student eller nyutdannet? Unngå disse feilene når du søker jobb

Jonas hadde toppkarakterer fra en eliteskole og kunne vise til studentverv, utveksling til utlandet og relevant deltidsjobb. Likevel ble realiteten etter ferdige studier tøff.

Jonas Gürrich

Nåværende stilling:
Senior Business Analyst i Capgemini

Jobber med forretningsutvikling og rådgivning innen prosessledelse, teknologiløsninger og tjenestedesign. Bakgrunn fra finans, og startet sin karriere i kraftbransjen.

Utdannelse:

Cass Business School – MSc. Energy, Trade & Finance
Handelshøyskolen BI – BBA major in Finance
Hærens befalsskole – GBU operativ linje

Da han var ferdig med mastergraden i 2013, var Jonas Gürrich (30) klar for drømmejobben. Det var bare ett problem. Han hadde nesten ikke søkt jobb tidligere.

– Jeg var veldig ambisiøs og mente selv at jeg hadde gjort alt riktig, men så møtte jeg nesten veggen da jeg først begynte å søke jobb, forteller Jonas.

Han hadde årelang erfaring fra ulike deltidsjobber, men når han nå skulle søke på de stillingene han hadde studert for å få, stoppet det opp.

– Det handlet mye om at jeg nå skulle søke utenfor nettverket mitt, på selskaper og stillinger jeg egentlig ikke forstod. Jeg leste alle jobbsøkertipsene, men jeg klarte ikke å dra nytte av dem, forteller Jonas.  

I løpet av et halvt år skrev han over hundre søknader, uten at noen resulterte i et jobbtilbud. Det var en tøff periode, men han tok med seg viktig lærdom underveis.

Feil nummer 1: Å begynne for sent, #denfølelsen

Jonas Gürrich.
Jonas Gürrich.

– Den største feilen gjorde jeg allerede før jeg begynte å søke jobb. I ettertid ser jeg at en bevisstgjøring rundt hvilke muligheter som finnes, må begynne så tidlig som mulig, sier Jonas.

Han forteller at han selv gikk rett i det han kaller karakter-fella.

– Jeg tenkte at jeg først skulle fokusere all min innsats på gode karakterer, og deretter søke jobb. Jeg trodde at for å lande en god jobb hos de spennende selskapene, så måtte jeg bare ha gode karakterer. Det var en etablert misoppfatning at hvis du bare hadde gode nok karakterer, så slapp du til og med å søke, da ville de spennende arbeidsgiverne finne deg! #denfølelsen...

Grunnarbeidet til jobbsøking handler på mange måter om å kartlegge landskapet og bygge kontakter. Det er en kontinuerlig prosess og ikke noe som kan begynne først når du nærmer deg slutten av studiet.

– På min aller første karrieredag snakket jeg med flere bedrifter, gjerne de som hadde give-aways. Men fordi alle bedriftene kun var ute etter tredjeklassestudenter, dro jeg ikke på bedriftspresentasjoner eller satt meg noe videre inn i selskapene jeg hadde snakket med. Jeg tenkte: “Ok, ingen muligheter her nå, da kommer jeg heller tilbake når jeg er relevant for dem.”

Denne tankegangen skulle vise seg å bli vanskelig å rette opp.

Feil nummer 2: Blinded by the lights

Ettersom mesteparten av oppmerksomheten gikk på å få gode karakterer, hadde ikke Jonas god nok oversikt over hvilke karrieremuligheter han egentlig hadde da studiene var avsluttet. Han kjente bare til et knippe selskaper: de som hadde vært flinke til å profilere seg, og som hadde et godt og anerkjent renommé.

– Hadde jeg gjort meg kjent med mange selskaper gjennom hele studietiden min, kunne jeg fokusert studiene og innsatsen min bedre inn mot hva jeg ønsket å jobbe med, i stedet for bare å fokusere på selskapene jeg hadde hørt om før, sier han.

– Da karakterene til slutt var på plass, hadde jeg ingen anelse om hvor jeg skulle begynne å søke. Jeg gikk etter lister av typen Dette er arbeidsgiverne økonomistudenter ønsker å jobbe for. Det ble helt feil fokus, for da søker man kun basert på merkevare og omdømme, og ikke hva man faktisk ønsker å jobbe med.

Jonas tror at et bevisst forhold til hva du ønsker å jobbe med, fremfor hvilket navn du ser for deg over inngangsdøren til kontoret ditt, kan gjøre deg til en proaktiv student som søker å lære, fremfor en reaktiv elev som møter opp i forelesning med utgangspunktet lurer på hva foreleseren har å si i dag.

Det finnes garantert mange spennende muligheter også utenfor dine opprinnelige førstevalg.

Feil nr 3: Copy&paste-motivasjon og kleine søknader

I dag gir Jonas en nesten brutalt ærlig beskrivelse av de vel hundre søknadene han skrev etter at masteroppgaven var innlevert.

– Søknadene mine var fulle av prosa og superlativer, namedropping av fagterminologi fra stillingsutlysningen, en vag beskrivelse av arbeidserfaring og studentverv, og det jeg kaller copy&paste-motivasjon.

Jeg oppga tilnærmet samme motivasjon for alle stillingene jeg søkte på, med samme kleine punchline på slutten: I believe that through XXX I can evolve with the most enthusiastic and dedicated people – of myself I expect nothing less, every day!

Så selv om CV-en viste variert arbeidserfaring med gode referanser, befalsskole, utveksling til utlandet og flotte karakterer, hørte han ikke noe tilbake.

– Jeg svarte ikke ordentlig på hver og en annonse. I flere av søknadene skrev jeg bare masse fint om meg selv uten å knytte det opp til stillingen, eller å inkludere gode, målbare eksempler. Stort sett skrev jeg generelt om bakgrunnen min, og så slang jeg på en liten og det mener jeg er relevant for denne stillingen. Check, tenkte jeg, da har jeg bevist at jeg er analytisk og har kvantitative evner.

– Hvis du bare ser på kravspesifikasjon i annonsen som en sjekkliste hvor du bare trenger å huke av alle kravene, er det lett å forvente at du automatisk er kvalifisert og blir innkalt til intervju, sier han.  

Skal du komme noen vei, bør du presentere en troverdig argumentasjon som forklarer motivasjonen og ønsket du har for akkurat denne jobben, anbefaler han i dag. Dette kan være en utfordring hvis du som nyutdannet ikke helt vet hva du ønsker å gå i.

– Hvis du først skal sette deg inn i selskapet i det du skal til å søke, blir det sannsynligvis en lang vei å gå. Du bør være kjent med selskapet på forhånd, alt annet blir fake-it-til-you-make-it, sier han.

Vendepunktet

Brått og uventet løsnet det for Jonas. Han fikk plass i et ettertraktet traineeprogram, men det var først da han fikk utvikle seg under en mentor, at han klarte å se hva han hadde gjort feil i tidligere jobbsøknader.

– Da jeg endelig fikk meg jobb, var det fortsatt et svart hull for meg hvorfor det hadde tatt så lang tid og så mange mislykkede forsøk. At jeg faktisk hadde fått meg jobb føltes som et lykketreff. Jeg ante ikke hva jeg hadde gjort riktig denne gangen, og jeg ante fortsatt ikke hva jeg hadde gjort feil tidligere, forteller han.

Heldigvis fikk Jonas en erfaren mentor å sparre med, og de bestemte seg for å se nærmere på dette.

– Jeg fikk klar beskjed om at jeg burde lande litt - tørre å vise mine svake sider, og jobbe med hvem jeg er som person for å gi troverdighet til det jeg sier at jeg kan levere.

I samarbeid med mentoren utviklet Jonas en verktøykasse med to dimensjoner: den faglige og den personlige.

– Den faglige skulle sørge for at jeg fikk lagt frem relevant kompetanse i søknader, den personlige skulle øke min troverdighet. Takket være jobben vi gjorde med å bedre selvinnsikten min, stilte jeg mye sterkere da jeg begynte å søke igjen etter at traineeperioden var ferdig.

Denne gangen sendte han fem søknader i stedet for hundre, og fire av disse ledet til intervjuer og/eller jobbtilbud.  

Tips til deg som har søkt lenge

Jonas har noen klare råd til deg som har søkt jobb over en lengre periode.

– Hold motivasjonen oppe ved å ikke sette livet på vent til jobben er i boks. Da jeg søkte som verst, strukturere jeg dagen min som en normal arbeidsdag. Jeg sto opp tidlig, kledde på meg (ikke joggebukse!) og ordnet meg, gjorde research, skrev søknader, ringte rundt, holdt meg oppdatert på markedet og leste næringslivsmedier, tok lunsjpause og søkte videre, før jeg var ferdig i fire/fem-tiden. Etterpå trente jeg, og sørget for å leve et så vanlig liv som jeg kunne frem til neste “arbeidsdag”. Dette hjalp meg til ikke å gå inn i en ond spiral. Det kan være lett å bli mer og mer nedbrutt, og kanskje miste motivasjonen deretter, forteller Jonas.  

I dag jobber han som Senior Business Analyst i konsulentselskapet Capgemini. Han forteller at en av stillingene han søkte på rett etter studiene, var i samme selskap. Den gang kom han ikke til intervju, men noen år senere ble det en perfekt match.

– Dette henger nok mest sammen med at jeg har vokst i løpet av den tiden som har gått, i tillegg til at tilfeldighetene spilte til min fordel.  

Det er ikke til å legge skjul på at med gode karakterer fra anerkjente skoler, så er du godt på vei. Men du er fremdeles ikke i mål.

– Selv satt jeg med en følelse av at: Jeg har jo toppkarakterer og så mye og vise til, hvorfor blir jeg ikke kalt inn til intervju engang?

– Alle avslagene lærte meg ydmykhet og ærlighet. I jobbintervjuet med mine nåværende kolleger, ble jeg tilfeldigvis spurt om jeg gledet meg til å ta sommerferie. I tidligere intervjuer hadde jeg kanskje svart noe sånt som nei, jeg trenger ikke ferie jeg, jeg liker å jobbe, fordi jeg ville fremstå som perfekt. Et slikt svar hadde man sett rett igjennom og det imponerer egentlig ingen. Denne gangen turte jeg endelig å være ærlig og si: ja herregud, hodet mitt har tatt ferie for lenge siden. Dette var selvfølgelig en spøk, men det var ærlig og ekte og slik jeg er som person. Jobbsøketipset vær deg selv ga endelig mening, avlutter Jonas.

Til toppen