BrandStory er et annonseprodukt, produsert etter gjeldende retningslinjer.

Retningslinjer for BrandStory

BrandStory er en markedsføringskanal for annonsører. Tanken bak annonseformatet er at firmaer med komplekse budskap skal få anledning til å gå i dybden på sine temaer, og ha mulighet til å få direkte feedback fra en relevant målgruppe.

Annonsørene er velkomne til å dele innsikt fra forskning og utvikling, refleksjoner rundt sin rolle i samfunnet og tanker om ledelse.

Produktreklame er ikke tillatt i dette formatet. Annonsører kan heller ikke bruke BrandStory som en kanal for tilsvar på journalistikk som utøves på redaksjonelle flater.

BRANDSTORY: Måtte digitaliseres på to dager
Innhold fra annonsør

Måtte digitaliseres på to dager

Lærere og elever har fått intens erfaring med hjemmeundervisning denne våren. Nå får skolene 140 millioner kroner til ytterligere digitale kompetanseløft.

I mars måtte både lærere og elever omstille seg brått. Skolene stengte og undervisningen ble flyttet over til digitale plattformer.

– Mange hadde nok en del verktøy tilgjengelig, som de hadde sett på og brukt litt. Men få var nok forberedt på å ta i bruk disse verktøyene 100 prosent av tiden.

Det sier Lars Petter Lilleng. Han har jobbet med IT i skolen i mer enn 20 år, først som lærer i Vestby kommune og rådgiver innen teknologi til utdanningssektoren.

Håper på digitalt kompetanseløft

Skolene som hadde begynt implementeringen av digitale samarbeidsverktøy hadde en kort vei for å organisere hjemmeskole for elevene sine. En utfordring er at det ikke er gjort et ensidig valg om verktøy på landsbasis.

– De som ikke engang hadde valgt en løsning har nok hatt det vondt. Mange kommuner har jobbet med å innføre Microsoft Office 365 i år. Plutselig ble det gjort på to dager, sier Lilleng.

På løsningssiden har antallet brukere i de eksisterende løsningene, være seg Teams eller It’s Learning, aldri vært 100 prosent. Å skulle ha alle brukerne på samtidig, medførte en stor belastning på systemene.

– Å legge til rette for at alle brukerne kunne være på samtidig, krevde en voldsom oppskalering. Det er imponerende hvor raskt de kunne oppskalere for å tåle brukermassen på bare noen få dager, sier Lilleng.

Han påpeker at redningen er å ha systemene i skyen. Hvor langt den enkelte kommune har kommet i migreringen til skyen varierer, men veldig mange er der. En lignende oppskalering ville vært langt mer utfordrende for bare fem år siden, påpeker Lilleng.

140 millioner

I revidert statsbudsjett som ble lagt fram i mai, kom det en ytterligere satsning på digital læring på 140 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de 60 millionene skoleeierne fikk over statsbudsjettet for 2020.

– Denne ekstrabevilgningen gir skoleeierne og skolene kjøpekraft for digitale læremiddelinvesteringer som vil gi verdi for hver enkelt elev, men det er viktig at dette ikke blir en engangsinvestering, sier spesialrådgiver i IKT-Norge, Heidi Austlid, på IKT-Norges hjemmesider.

Læresituasjonen vi har hatt her til lands de siste månedene har naturligvis vært veldig annerledes. Det kan være utfordrende når man ikke får de samme subtile tilbakemeldingene fra elevene underveis i undervisningen.

– Å være i samme rom som elevene er en åpenbar fordel for lærerne. Mange lærere har nok oppdaget at å legge til rette for god hjemmeundervisning er utfordrende. Foreldrene har nok også fått føle på det, sier Lilleng.

Trenger tilstrekkelig tilbud

Det er viktig at millionene som nå er bevilget til digital læring brukes til å gi et tilstrekkelig læringstilbud utenfor klasserom. Lilleng etterlyser mindre verktøyfokus, og at man ser mer på hvordan man skal bruke de teknologiske løsningene.

I likhet med IKT-Norge, forventer Lilleng at midlene fra statsbudsjettet investeres i solide digitale læremidler og opplæring.

– Skolesektoren har en vane for å gjøre ting raskt og kjapt, og agere før de har fått tenkt seg om skikkelig. De vet ofte hva de ønsker seg, men har ikke satt seg inn i ressursene som sier noe om hvordan utfordringene deres kan løses, sier Lilleng.

Rett utstyr til rett bruker

Selve verktøyene er også viktige. Forskjellige brukere har forskjellige behov i løpet av en skoledag. For eksempel kan det være behov for en berøringsskjerm som lar brukerne tegne med den. Utstyr som brukes av barn og unge bør også tåle litt røff behandling, og bør kunne tilpasses ulike læresituasjoner.

– Hvor og hvordan teknologi brukes påvirker hvordan undervisning og læring skjer. Derfor er det viktig at skolene legger til rette for at elevene får utbytte av undervisningen uansett hvor de følger den fra, sier ansvarlig for skoleløsninger i Dell Technologies, Erik Tessem.

Klikk her for mer informasjon om Dell Technologies’ løsninger for hjemmeskolen.

Ønsker du en uforpliktende prat eller veiledning på hvilke løsninger som passer best for dere? Ta kontakt med Erik Tessem, som er ansvarlig for skoleløsninger i Dell Technologies.