Jonas Gahr Støre fikk mye oppmerksomhet da han uttalte at Norge skal bli det beste landet på eHelse innen 2025. I fjor innførte den svenske regjeringen "Vision e-health 2025” med ambisiøse mål for Sverige om å bli verdensledende innen e-helse i 2025.
Alle de nordiske landene har nå høye ambisjoner på området, og veien videre må stakes ut, raskt, for å lykkes. En visjon er avgjørende for å angi retning og vise ambisjoner, men hvordan går man fra visjon til handling? Hvordan begynner vi jobben med å konkretisere denne visjonen?
Begrepet e-helse er bredt, men generelt sett handler det om digitalisering av prosesser og kommunikasjon (via maskinvare og programvare) i helse- og velferdssektoren. For å skalere en e-helsevisjon nasjonalt må visse forutsetninger være oppfylt. Dette inkluderer moderne IT-infrastruktur med høy geografisk dekning, en teknologisk moden befolkning og et levende gründermiljø. De nordiske landene har alle disse forutsetningene på plass og selskaper som Tieto har alleredeinvestert i digitaliseringsreisen.
Så med e-helsevisjonen etablert og forutsetninger på plass, hvor lang er ferden? En undersøkelse i regi av Sveriges Yngre Läkares Förening (SYLF) i fjor viste at vi ikke er i nærheten av å oppnå målet. 83 % av de 500 respondentene sa de var enten misfornøyd eller ganske misfornøyd med dagens IT-verktøy. Fra offentlige registre vet vi at en helseregion i gjennomsnitt bruker mellom 2 og 3 prosent av sitt totale budsjett på IT, mens en kommune ofte bruker under 2 prosent.
Disse investeringene blir for det meste brukt til å opprettholde dagens systemer, noe som betyr at svært lite går til innovasjon og forbedring. Sammenlignet med andre bransjer i Sverige er dette svært lite. I finanssektoren er IT-andelen nær 10 %. Gjennomsnittet for statlige etater er anslagsvis 9 %.
Tenk deg et fremtidsscenario der nordiske borgere aktivt involveres i sin egen helse via apper, enheter og digitale tjenester. Hvis dette ikke virker ambisiøst nok, hva med en fremtid der de gjennomfører denne personlige helseovervåkningen ved å kommunisere med helsepersonell via telefon- og videosamtaler, og at man bare i sjeldne tilfeller trenger en fysisk konsultasjon. Legg til muligheten for at de kan oppbevare egne, personlige journaler. De har da eierskap til sine egne medisinske data, og de bestemmer hvilke helseaktører denne informasjonen skal deles med.
Dette gjør at pasienten er direkte involvert i å overvåke resultatene av for eksempel cellegiftbehandling og bruk av medisinke hjelpemidler som pacemakere. . Pasienten kan føle seg trygg og sikker i kommunikasjon med ulike avdelinger, fordi vedkommende er sikret tilgang til den nyeste informasjonen gjennom "min elektroniske journal." I denne fremtiden er vedkommendes reise gjennom helsevesenet (fra helsetilbyder til helsetilbyder) helt digitalisert, friksjonsfri og gjennomsiktig for alt helsepersonell, pasienten selv og pårørende.
Dette er fortsatt en visjon, men jeg er overbevist om at det er en visjon innen rekkevidde, og nøkkelen er samarbeid. For å komme til denne 2025-versjonen må det være et nært samarbeid mellom helseinstitusjoner, IT-industrien, akademia og pasientorganisasjonene. Sammen må vi danne det rette økosystemet, der åpenhet og fleksibilitet fører oss til den beste løsningen.
Vi må også være modne nok til å gjenkjenne virkningen et økosystem har på brukererfaring når de ulike komponentene som leveres av forskjellige leverandører har ulike nivåer av designmodenhet. Etter å ha innsett dette må vi samarbeide slik at grunnleggende interaksjoner (søking, oppretting, oppdatering osv.) blir presentert på en enhetlig måte og den samme informasjonen registreres kun én gang.
Videre tror jeg det er viktig for våre kunder å skille data fra applikasjoner. Dette ville skape ikke-proprietære dataregistre hvorpå et økosystem kan dannes og endres over tid, samtidig som dataene er intakt og på opphavsstedet. Økosystemintegrering skjer da via tjenester som har tilgang til dataene selv, heller enn via tjenester til en proprietær applikasjon. En slik løsning har høye tekniske krav og krever en høy grad av semantisk interoperabilitet. Å benytte anerkjente internasjonale standarder som HL7 FHIR og OpenEHR er avgjørende.
Det langsiktige målet for det integrerte økosystemet er godt oppsummert i den norske visjonen for e-helse: en innbygger, en journal . Når en medisinsk situasjon oppstår i dette scenariet, er det mulig å etablere en enhetlig journal der selv helse- og omsorgstjenester er inkludert.
Jeg har også lyst til å nevne Population Health som en viktig komponent. Dette har forskjellige betydninger for forskjellige interessenter, men på sitt enkleste dreier det seg om å bruke analyser på data over omsorgskontinuumet for å gi bedre prognose og til slutt forebygging. Borgerne selv spiller en avgjørende rolle i Population Health, hvor målet er å unngå atferdsmønstre som fører til sykdom samt og engasjeres i egen helse.
Hva betyr dette for oss i Tieto? For det første må vi fortsette å drive digitaliseringen fremover sammen med våre kunder. Det kan ikke bli e-helse uten digitalisering. Dessuten er jeg overbevist om at Tieto kommer til å øke samarbeidet med andre selskaper i økosystemet. Jeg har stor tro på at morgendagens suksessrike bedrifter er de som er åpne og finner sin viktige rolle i økosystemet.
I løpet av de siste fem årene har vi har investert i Lifecare. Lifecare er et moderne, modulært og åpent system for både helse og velferd. Lifecare er utformet med fokus på brukerne, og sikrer den aller beste opplevelsen. Dette vil vi fortsette å gjøre. Vi må også hele tiden tilpasse vår portefølje for å møte fremtidens krav, og vi er allerede i en solid posisjon til å fortsette å utkonkurrere markedet med vårt sterke tilbud.
Min personlige visjon og ambisjon er at vi skal først lede det nordiske markedet og deretter skalere våre løsninger videre. Når jeg ser meg rundt, ser jeg ingen selskaper i en bedre posisjon til å lede det europeiske e-helsemarkedet. Vi har en spennende reise foran oss. Vi vil skape produkter som blir globale suksesser og underveis skape mange nye arbeidsplasser i de nordiske landene. Jeg tror Tieto, sammen med våre kunder, kan vende verdens oppmerksomhet mot Norden og realisere ambisjonene verdens ledere har for e-helse.
Av: Johan Höglund, leder for helse, velferd og utdanning i Tieto.
