Pengedryss til fremtids-IT

Forskningsrådet har sett inn i krystallkula og tatt på spanderbuksene. I alt 23 ulike prosjekter i ulike forskningsinstitusjoner rundt om i landet vil kunne glede seg over 160 millioner kroner over fire år. Bevilgningene er organisert under Forskningsrådets satsing på IKT-forskning som er døpt IKTPLUSS. Målet for programmet er å bedre kvaliteten og relevansen i forskningen, men også, som det heter i programerklæringen, øke dristigheten. Det siste er det nok mange som setter pris på. Norsk støtte til forskning blir ofte kritisert for å være for trygghetssøkende og ikke legge grunnlag for den virkelig langsiktige tenkningen.

Det betyr ikke at alle prosjektene som har fått støtte ser på langsiktige problemstillinger. De representerer ulike varianter på tidsaksen fremover. Fra de som har utspring i næringslivets muligheter og behov på kort sikt til høyrisikoforskning som har potensial til å skape nye vekstområder.

Disse prosjektene har fått støtte fra IKTPLUSS (klikk for å vise):

Tre hovedområder

IKTPLUSS skal prøve å skaffe kompetanse og nye ideer på en rekke områder innen digitaliseringen vi står overfor. Fagområder som IoT, mobilitet og trådløse infrastrukturer, kunstig intelligens, autonome og kognitive systemer, digitale grensesnitt, robotikk og virtuelle omgivelser er velkjente, men det er nok ingen tvil om at vi trenger å bygge ut alle sammen i årene fremover.

– Den teknologiske utviklingen skjer i stadig raskere tempo. For at Norge skal lede an i det digitale kappløpet, er det viktig at vi styrker grunnleggende IKT-forskning. Det kan bidra til den digitale omstillingen vi trenger, nytt næringsliv og økt kompetanse, sier næringsminister Monica Mæland.

Langsiktig

– Alle vet og skjønner at samfunnet digitaliseres. Som alt annet krever det kompetanse. Vi må sørge for at vi utvikler den kompetansen vi trenger, men det er ikke alltid nok å ekstrapolere situasjonen i dag. Fremtiden vil se annerledes ut og disse prosjektene er valgt ut fordi mange av dem har et langsiktig perspektiv. Kanskje opptil ti år, selv om det selvfølgelig er veldig vanskelig å se så langt frem. Det er stilt store krav til prosjektene om kvalitet og det er gjort en vurdering av andre fagpersoner om hvor godt de har mulighet til å lykkes. For første gang vil vi også evaluere prosjektene etter et år, og ha muligheten til å stoppe de som ikke ser ut til å nå sine mål. Det er mange som trenger og fortjener støtte og det er viktig å prøve å finne de riktige prosjektene, sier avdelingsdirektør for muliggjørende teknologier i forskningsrådets divisjon for innovasjon, Hilde Erlandsen.

Forskningsrådet er innforstått med at så langsiktige prosjekter ikke vil generere nye arbeidsplasser og bedrifter med det første. Mange av prosjektene er det de kaller «blue sky»-prosjekter som skal sørge for at det finnes fremtidig kompetanse på de områdene man etter beste evne i dag kan skimte i krystallkula.

Skulle gjerne hatt mer

– Selv om dette er mange prosjekter og mye penger skulle vi gjerne ha satset mer. Bare 12 prosent av prosjektene som søkte for har fått tilslag. Det viser at det er mange som ønsker å bli med og forberede seg på den utviklingen de ser foran seg, sier hun.