Nyhetsstudio

Ingen musikk, ingen sang. Bare litt båndsus og klirring. Slik lyder den første låten Paul McCartney har utgitt på fem år.

Sangen er en del av albumet « Is This What We Want», som er britisk musikkbransjes svar på foreslåtte endringer i landets opphavsrettslover.

Platen, som er ute digitalt, utkommer i november i begrenset vinylopplag med McCartneys bidrag som bonuslåt.

Lovendringene kan gi store teknologiselskaper lov til å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale for å trene generative KI-modeller – selv uten tillatelse fra skaperne.

– Vi må være forsiktige, for det kan bare ta over, og det ønsker vi ikke skal skje, har McCartney uttalt ifølge The Guardian.

Han har uttrykt særlig bekymring for dagens unge musikere og komponister. Bak protesten stiller tusen britiske artister seg, blant dem Kate Bush, Sam Fender, Pet Shop Boys, Annie Lennox, Damon Albarn, Billy Ocean, The Clash, Jamiroquai, Imogen Heap og Yusuf/Cat Stevens.

De byr på stille opptak fra sine studioer. McCartneys bidrag beskrives av avisen som 55 sekunder med båndsus før 15 sekunder med udefinerbar klirring, før ytterligere 80 sekunder med sus og rasling, før «låten» fader ut.

Låttitlene danner til sammen setningen «The British Government Must Not Legalise Music Theft To Benefit AI Companies».

På et toppmøte om europeisk digital suverenitet i Berlin, har flere europeiske tenke-tanker og institutter gått sammen i et nytt nettverk.

− Europa står i kritisk digital avhengighet og begrenset valgfrihet i essensiell teknologi, mener det ferske nettverket, som har tatt navnet European Network for Technological Resilience an Sovereignty (ERTS)

Målet er å samkjøre, til nå, adskilte forsøk på å utbedre situasjonen, gjennom deling av kompetanse, politisk påvirkning og koordinering av tiltak og forskning.

Nå er nettverket på jakt etter flere eksperter og institusjoner som vil bli med på arbeidet.

− Systematisk svikt mot barn og unge.

Det mener en gruppe danske organisasjoner og eksperter som nå saksøker Meta.

Saksøkerne oppfordrer foreldre og andre å bli med å holde plattformen ansvarlige, gjennom å bli med på søksmålet.

− Sosiale medier profiterer på barn og unge, man har gjort alt for lite for å beskytte dem. Det har vært nærmest umulig for foreldre og barn å ta opp kampen mot disse gigantene, sier Ask Hesby Holm, direktør i Digitalt ansvar, om søksmålet.

Søksmålet er det   første av sitt slag i Danmark, melder DR.

Flyktninghjelpen, som har en omfattende innsats i Ukraina, sier de er blitt utsatt for et russisk cyberangrep. Det ble ifølge organisasjonen avverget.

– Fra Russlands perspektiv er nok logikken at dersom de klarer å redusere humanitære organisasjoners evne til å bistå ukrainerne, kan det over tid bidra til å svekke Ukrainas forsvarsvilje, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Eskil Grendahl Sivertsen til Panorama.

Flere store hjelpeorganisasjoner ble også angrepet i det sofistikerte spearphishing-angrepet i oktober. Slike angrep er mer sofistikert enn vanlig phishing fordi det er skreddersydd ved å bruke informasjon angriperen har samlet om offeret på forhånd.

Målet med angrepet var å skaffe fjerntilgang til systemene til den som blir angrepet, skriver nettstedet Cyber Security News.

Ifølge SentinelLABS skjedde angrepene ved hjelp av eposter som utga seg for å være fra den ukrainske presidentens kontor.

Flyktninghjelpens IKT-sjef Anthony Nichols forteller at organisasjonen klarte å avverge angrepet.

– Ingen enheter, servere eller tjenester ble påvirket. Det skapte ingen forstyrrelser i Flyktninghjelpens operasjoner, verken i Ukraina eller andre steder, sier Nichols.

Flyktninghjelpen jobber kontinuerlig for å sikre seg mot angrep.

– Internasjonale mobiloperatører har de siste 15 årene gjort fem strategiske feil som til sammen har slettet mer enn 500 milliarder dollar i aksjonærverdier. Nå advares bransjen om at den siste gjenværende muligheten – «mobile-first security» – også risikerer å bli nok et tapt kapittel dersom operatørene ikke handler raskt, skriver Ole Jacob Moldestad i Aria Management Consulting i et innlegg i Telecom Revy.

Feilene er satsing på fast trådløst bredbånd, 5G SA (ren 5G), ubegrensede prismodeller, mobil-først sikkerhet. For den siste, mobil-først sikkerhet i bedriftsmarkedet, kan investeringene reddes, men Moldestad skriver at det er 80 prosent sannsynlighet for at også denne 1000 milliarder kroner store inntektsmuligheten kan bli borte. (hf)

Det ble ingen enighet mellom EL og IT Forbundet og Netel da partene møttes hos arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. Nå skal saken drøftes mellom LO og NHO. Etter det er neste skritt Arbeidsretten.

De ansatte i Netel har fått tilbud om nye kontrakter med langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår. De som ikke aksepterer dette trues med oppsigelse. Det har fått mange ansatte og tillitsvalgte til å reagere.

Blant dem tillitsvalgte Janne Helgesen fra Bergen, som FriFagbevegelse snakket med før møtet. – Det plager meg at vi har brukt mange år på å bygge opp et veldig godt selskap, med et veldig godt rykte og så er dette takken, sa hun. (hf)

Google planlegger å bygge tre nye datasentre i Texas. Målet er å øke kapasiteten for nye tiltak innen kunstig intelligens.

Det melder Reuters.

Selskapet, som er langt fra alene om å investere tungt i KI-infrastruktur, skal bruke 40 milliarder dollar på datasentrene. Med dagens kurs tilsvarer det omtrent 400 milliarder norske kroner.

Apple trapper opp forberedelsene til å finne en arvtaker etter Tim Cook (65) som har vært toppsjef i selskapet i 14 år, melder Financial Times.

Ifølge flere personer med kjennskap til diskusjonene forteller til Financial Times at styret og toppledelsen har intensivert forberedelsene til at Cook skal gi fra seg roret i selskapet som i dag har en markedsverdi på 4000 milliarder dollar.

John Ternus (50), Apples visepresident for maskinvareutvikling, pekes ut som den mest sannsynlige arvtakeren. Ingen endelige beslutninger er tatt, understreker kildene.

Personer nær selskapet sier at prosessen har vært under planlegging lenge og det eventuelle sjefsbyttet skal ikke være knyttet til Apples nåværende resultater.

Apple har ikke ønsket å kommentere saken overfor avisen.

Tim Cook, som fylte 65 i november, har ledet Apple siden han tok over for Apples grunnlegger Steve Jobs i 2011. Under hans ledelse har markedsverdien økt fra rundt 350 milliarder dollar til 4000 milliarder i dag.

Cook har tidligere gjort det klart at han ønsker en intern arvtaker og sa i 2023 at selskapet har «svært detaljerte planer for arvefølgen».

Den amerikanske KI-oppstarten, som er kjent for sitt KI-drevne kodeverktøy, har hentet 2,3 milliarder dollar i en serie D-runde som verdsetter selskapet til 29,3 milliarder dollar.

Dette opplyser selskapet i et blogginnlegg på sine nettsider torsdag. 

Blant investorene finner vi tunge navn som Accel, Thrive, Andreessen Horowitz og DST, og de nye partnerne Coatue, NVIDIA og Google.

Cursor har sitt opphav i selskapet Anysphere, og ble grunnlagt for å bygge et KI-assistert verktøy som sørger for at kode nærmest skriver seg selv.

Selskapet hevder nå å ha passert én milliard dollar i årlig omsetning, og har over 300 ansatte.

– Våre in-house modeller generer nå mer kode enn nesten enhver annen stor språkmodell i verden, skriver selskapet.

- Det er i høyeste grad aktuelt med tvungen regulering av aktører som ikke åpner frivillig, og kan utpekes som tilbyder med sterk markedsstilling.

Det sier fagsjef Kenneth Olsen i Nkom til Telecom Revy.

Telecom Revys sammenstilling tyder på at det bare er på nordvestlandet, der Tafjord Connect, Tussa IKT og Neas dominerer sine områder, at tvungen regulering, kan bli aktuelt i praksis.

De fleste store bredbåndsoperatørene har gjort det klart at de vil åpne nettene sine frivillig. De utgjør ifølge Telecom Revy 1.290.000 bredbåndskunder.

Rundt 40 operatører, hovedsaklig i Altibox- og Telia-partnerskapene, har ennå ikke bestemt seg. Men bortsett fra Tafjord, Tussa og Neas ser ingen av dem ut til å ha en posisjon som gjør at de risikerer tvangsregulering.