Datatilsynet: Kunstig intelligens kan bruke meldingene dine til trening
Teknologiselskapet Meta kan nå benytte dine private meldinger i Messenger til KI-trening. Du kan vegre deg ved å skru det av, men det krever flere steg.
– Én ting er hva folk legger ut på Facebook og Instagram, en annen ting er folks private meldinger, og her er det private meldinger det er snakk om, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet til NRK.
Han forklarer at Datatilsynet har forstått det som at chattene kun deles med Metas KI hvis noen i samtalen har brukt Metas KI-verktøy.
Meta opplyser imidlertid til NRK at de ikke bruker folks private meldinger til å trene sin kunstige intelligens.
Slik skrur du det av
Meta har tidligere frarådet brukere mot å benytte Messenger til deling av passord, økonomiske opplysninger eller annen sensitiv informasjon.
Likevel råder Judin til å skru det av.
Du kan skru det av ved å gå inn i en samtale i Messenger, klikke på navnet til personen, trykke på «personvern og støtte» og deretter velge «meldingstillatelser». Der kan du skru av deling av meldinger.
Det eneste unntaket er i gruppesamtaler, hvor kun administratoren i gruppen kan skru det av.
– For vanskelig
Også digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung reagerer på Metas nye praksis.
– Nok en gang håndterer Meta folks personlige data på en måte som vekker bekymring, sier Tung til NTB.
Hun mener det er frustrerende å se hvor komplisert Meta gjør det å reservere seg mot tjenesten. Hun mener dessuten Meta burde vært mer ansvarlig i hvordan de går fram med KI-trening.
– Meta gjør det for vanskelig: Som et minimum bør det være en generell mulighet til å reservere seg, ikke slik de legger opp til at man må skru av funksjonen i hver enkelt chat. Men egentlig synes jeg det burde være motsatt: Det er Meta som bør be om vårt samtykke til å bruke våre data til KI-trening.
Europeisk tilsyn
Datatilsynet har sendt saken videre til det irske datatilsynet, som har ansvaret for å føre tilsyn mot Meta i Europa
– Det betyr at vi har sendt en melding med våre bekymringer, og bedt dem om en vurdering av dette. Vi tenker at utfordringen kunne vært løst på en mer personvernvennlig måte, sier Judin.
Meta har ikke besvart NRKs spørsmål om hvorvidt det foregår trening på data fra chatter hvor brukeren benytter Meta AI.
Problem med kortbetalinger skal være løst, ifølge Nets
Siden 22-tiden lørdag kveld ser det ut til at kortbetalinger har gått som normalt igjen, opplyser Nets til Ritzau. Årsaken til problemet, som rammet store deler av Europa, er ikke funnet.
Problemet rammet både Norge, Norden og store deler av det øvrige Europa fra klokken 19.30 lørdag. Ved 22-tiden så det ut til å være løst.
– Driften er normalisert igjen når det gjelder å ta imot betalinger. Selvfølgelig med forbehold om at det kan være noen overgangsutfordringer, sier Nets' pressesjef Søren Winge til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Årsaken er så langt ikke kjent.
Ikke tegn på dataangrep
– Vi skal selvfølgelig følge med de neste timene og prøve å bli klokere på forløpet og hva som kan være årsaken til det, sier pressesjefen.
Til Ekstra Bladet sier han at der ikke er tegn på dataangrep.
I den knapt tre timer lange nedetiden var alle korttyper rammet i Norden og store deler av Europa.
Danske TV 2 og VG har hatt kontakt med ferierende og fastboende som har hatt problemer med kortbetaling også andre steder i Europa, blant annet Tyskland, Frankrike, Italia, Hellas og Tyrkia.
Drapstrusler
Kortproblemene førte til trafikale problemer på Storebæltsbroen i Danmark. Der gikk det ikke an å betale med kort i terminalene, og noen bilister utøvde hærverk mot noen av bommene på stedet. Ansatte på broen mottok også drapstrusler fra bilister, står det i en uttalelse fra Sydsjælland og Lolland-Falster politidistrikt på X.
De ansatte har ikke skyld i problemene. Smil i stedet for å skjelle ut. Det er ikke greit å oppføre seg sånn, uttaler det danske politiet.
IT-konsernet Nets tilbyr betalingsløsninger til bedrifter, banker, butikker og offentlige virksomheter i hele Europa. Nets håndterer blant annet infrastrukturen bak betalingsterminaler, Bankaxept, og andre transaksjonstjenester.
Også noen Vipps/MobilePay-kunder ble rammet i løpet av kvelden.
Luftfartstilsynet varsler om forstyrrelser i flytrafikken til Svalbard
Luftfartstilsynet har sendt ut varsel til flyselskapene om risiko for navigasjonsproblemer i luftrommet rundt Svalbard.
– Vi fikk melding om dette 8. juli, og sendte straks ut et såkalt NOTAM-varsel om dette via Avinor, opplyser flysikringsinspektør Renato Panebianco i Luftfartstilsynet til Svalbardposten.
Varselet ble publisert i internasjonale portaler for flysikkerhet og luftfart og ber pilotene være oppmerksom på muligheten for signalforstyrrelser i høyder under 9500 fot.
Der advares om at såkalt «jamming» og «spoofing» foregår på Svalbard. Jamming er utsending av radiostøysignaler for å forstyrre eller blokkere signaler flyene er avhengig av, og spoofing er en type cyberangrep der falske GPS-signaler sendes ut for å lure flyets navigasjonssystemer til å tro at det er et annet sted enn det faktisk er.
– Vi er kjent med dette og har varslet andre aktuelle myndigheter, blant annet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), opplyser fungerende sysselmester Katharina Rise.
Avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom opplyser at forstyrrelsene er rapportert av enkelte flyselskaper til Luftfartstilsynet. Han sier at de følger situasjonen tett.
– Våre egne målinger har ikke vist frekvensforstyrrelser på bakkenivå verken før, under eller etter meldingen, sier Slette til Svalbardposten.
I juni ble det avdekket spoofing av signaler på GPS ned i 150 meters høyde i luftrommet over Øst-Finnmark. Målinger gjennomført av Nkom viste at signalene kom fra Russland. Det er foreløpig uvisst hvem som står bak forstyrrelsene på Svalbard.
WhatsApp kan bli presset ut av det russiske markedet
Meldingsappen WhatsApp bør forberede seg på å forlate det russiske markedet, advarer russisk lovgiver som regulerer IT-sektoren.
WhatsApp, som eies av Meta Platforms, kan med stor sannsynlighet bli satt på en liste over begrenset programvare i Russland.
Forrige måned signerte Russlands president Vladimir Putin en lov som gir grønt lys for utviklingen av en statlig støttet meldingsapp. Formålet er å redusere avhengigheten av plattformer som WhatsApp og Telegram.
Nestleder i statsdumaens komité for informasjonspolitikk, informasjonsteknologi og kommunikasjon, Anton Gorelkin, mener den statlige appen kan vinne større markedsandeler dersom WhatsApp forsvinner fra det russiske markedet.
BBC: Britiske spioner i Afghanistan avslørt i datalekkasje
Mer enn 100 briter, deriblant spioner og spesialstyrker, har fått sine identiteter avslørt i en større britisk datalekkasje om Afghanistan.
Tidligere denne uken ble det kjent at flere tusen afghanere er blitt hentet til Storbritannia etter at personopplysninger lekket ved et uhell i 2022. Nå skriver BBC at rundt 100 briter også er omfattet av datalekkasjene.
Nesten 9000 afghanere har kommet til Storbritannia eller er på vei som del av et bosettingsprogram som fram til nå har vært strengt hemmelig. Det anslås å ha kostet 850 millioner pund, som tilsvarer rundt 11,6 milliarder kroner med dagens kurs.
Opplysningene om afghanere som hadde samarbeidet med det britiske militæret mellom 2001 og 2021, ble ved et uhell frigitt av en ansatt i det britiske forsvarsdepartementet i februar 2022. Lekkasjen ble oppdaget halvannet år senere, i august 2023, da noen av de lekkede opplysningene ble lagt ut anonymt på Facebook.
BBC omtaler det som en av de verste sikkerhetsbristene i moderne britisk historie.
Det fryktes at informasjonen har havnet i Talibans hender. Mange av afghanerne som er hentet til Storbritannia, var i stor fare for å bli utsatt for alvorlig skade eller død som følge av at Taliban søker hevn mot afghanere som har samarbeidet med britiske styrker de siste 20 årene.
Noen av personene på listen, skal ha blitt drept, ifølge Sky News, men det er uklart om det har noe med lekkasjen å gjøre.
Norden og Syden leder an i 5G-utbygging
De nordiske og sør-europeiske landene preger den øverste delen av listen over 5G-dekningen i Europa, melder innsiktsselskapet Ookla i sin siste kvartalsrapport.
Bare Sveits klemmer seg inn blant land uten middelhavskyst eller polarsirkel blant de ti øverste landene på lista.
Frankrike på 10. plass har en 5G-dekning på 69,1 prosent, Danmark topper listen med en dekning på 83,9 prosent. Norge ligger på 7. plass, med en 5G-dekning på 72,6 prosent.
Statnett ber om å få øke sendereffekten til droner
Statnett har bedt Nkom om å få øke sendereffekten på frekvensene som brukes av dronene de bruker for å vedlikeholde strømlinjene sine. Det skriver bransjemagasinet Energiteknikk.
Statnett mener dagens sendereffekt begrenser bruken av droner, fordi det går ut over kvaliteten på bildene dronene tar, og gjør det vanskeligere å styre dronene langs strømlinjene.
Droneprodusenten har forklart Statnett at de trolig vil kunne låse opp dronene til to watt makseefekt, som er effekten som tillates i USA. Øyvind Murberg i Nkoms spektrumavdeling sier til Energiteknikk at det i ren effekt er en øking på inntil 20 ganger sammenlignet med det de har tillatelse til nå.
Frekvensene Statnett ber om å få øke effekten på, er 2,4 GHz, 5,1 GHz og 5,8 GHz.
Politiet har tidligere fått tillatelse til å øke sendereffekten for sine droner, men Nkom vil ikke si hva som blir resultatet av Statnetts søknad.
Murberg sier til Energiteknikk at den må tas inn i en større diskusjon om hvordan Nkom skal forholde seg til stadig flere søknader om økt effekt for droneflyging, og at man vil se på søknaden til høsten.
Tele2s Q2-resultat opp 15 prosent fra i fjor
Den svenske teleoperatøren Tele2 har lagt fram sitt andrekvartalsresultat, og melder om et Resultat før renter, skatt, av- og nedskrivninger, men etter leieforpliktelser (EBITDAaL) på 2,9 milliarder svenske kroner.
Det er en organisk vekst på 15 prosent fra samme periode i fjor.
Selskapet framhever kostnadskontroll, nedbemanning og automatisering, reforhandling av store kontrakter, og gode resultater for selskapets virksomhet i Baltikum, som årsaker til resultatveksten.
Europol: Pro-russisk hackergruppe oppløst etter aksjon
En prorussisk hackergruppe er oppløst etter en koordinert Europol-aksjon som involverte tolv land. De mistenkes for dataangrep mot Ukraina og støttespillere.
Tolv land var involvert i operasjonen som førte til to pågripelser, en i Frankrike og en i Spania, opplyser EUs politiorgan Europol og Eurojust, EUs organ for samarbeid på tvers av landenes påtalemyndigheter, i en felles pressemelding.
Nettverket er kjent som NoName057 (16). Gruppen mistenkes for å stå bak en rekke angrep mot kritisk infrastruktur i Europa, som strømleverandører og kollektivtransportsystemer.
Ytterligere sju personer er etterlyst, og seks av dem antas å oppholde seg i Russland. To av dem antas å være gruppens bakmenn.
Aksjonene i tidsrommet 14. til 16. juli førte også til at store mengder datamaskiner ble beslaglagt, og mesteparten av gruppens servere og digitale infrastruktur ble mørklagt.
Angrepene har i hovedsak vært rettet mot Ukraina, men har i stadig større grad også rammet andre land. En rekke av angrepene ble gjort i Tyskland, mens også Sverige og Sveits er blitt rammet av gruppens angrep, ifølge Europol. Så sent som i slutten av juni angrep gruppen Nederland mens Nato-toppmøtet pågikk i landet, ifølge Europol.
Metoden som oftest ble brukt, var såkalte DDoS-angrep eller tjenestenektangrep. Det går ut på at angriperne sender så mange henvendelser til en nettserver at den overbelastes, og dermed kommer ingen inn på siden.
Meta har slettet 10 millioner Facebook-profiler
Facebook-eieren Meta har i løpet av første halvår slettet flere millioner Facebook-profiler i et forsøk på å bekjempe spam.
Meta sletter profiler daglig, men 10 millioner i løpet av årets første seks måneder er i det øvre sjiktet.
– Problemet er at det har blitt for enkelt for avsendere av spaminnhold å lage dårlig innhold. Det ligger som digitalt søppel på plattformer som Facebook og Youtube, sier Torben Vognsen, redaktør for teknologinettstedet input.dk, til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Ifølge Meta har de slettede profilene enten delt kopier av andres innhold eller delt innhold generert av kunstig intelligens.
Altfor ofte dukker samme meme eller video opp gang på gang – noen ganger fra profiler som later som de er innholdsskapere, andre ganger fra ulike kontoer som sprer søppelinnhold, skriver Meta i en pressemelding.
«Teen Hacker»-dokumentaren har fått premieredato: – Kunne ikke vært mer aktuell
Den finske dokumentarserien «Most Wanted: Teen Hacker», om tenåringsgutten regnet som en av verdens farligste hackere av FBI, har fått premieredato.
« Most Wanted: Teen Hacker» har premiere 5. september på HBO Max, og de fire episodene – hver tre kvarter lange – slippes ukentlig.
– Dette er en historie som ikke kunne vært mer dagsaktuell, sier seriens regissør Sami Kieksi. Han peker på de alvorlige og omfattende konsekvensene av nettkriminalitet og håper «Teen Hacker»-serien vil starte samtaler om hvor alvorlig nettsikkerhet bør tas.
Finske Julius Kivimäki, kjent som zeekill, startet med såkalte tjenestenektangrep mot spill som PlayStation. I 2015 var han ansvarlig for 50.000 angrep, men slapp fengselsstraff på grunn av alderen – han var bare 15 år.
Han gikk videre og regnes ifølge programomtalen som ansvarlig for å ha tvunget et amerikansk passasjerfly til å nødlande. Han sto også bak flere tilfeller av alvorlig «swatting» – blant annet mot hjemmet til en FBI-agent som etterforsket ham. Swatting er tulletelefoner eller meldinger som lurer politiet til å aksjonere.
Serien viser blant annet hvordan FBI klarte å spore ham opp på et kasino i Las Vegas. Den inneholder intervjuer med FBI-agenter, SWAT-teammedlemmer, ofre for Kivimäkis handlinger, internasjonale datasikkerhetseksperter som blant andre Allison Nixon og Brian Krebs, og andre internasjonalt kjente hackere.
Også Kivimäki (27) selv dukker opp i serien – fra fengselet.
Der soner han siden i fjor en seks år lang straff for å ha hacket et selskap som tilbød psykoterapi. Han forsøkte å utpresse 33.000 klienter ved hjelp av deres personlige informasjon, noe som ifølge BBC skal ha ført til minst ett selvmord.
I dokumentaren beskrives Kivimäki som «arrogant» og at han «syntes det var gøy å se andre lide», sier FBI-agenten som avhørte ham.