EU har pålagt alle EU-land, og dermed også alle EØS-medlemmer, å innføre det såkalte datadirektivet. Det går ut på å pålegge teleoperatørene å lagre logger for en periode på minst seks måneder, og maks 2 år.
De fleste nordmenn har ikke kjennskap til direktivet, men blant de som kjenner til det er motstanden stor. Mange har tatt til orde for at dette er en så viktig sak at Norge bør bruke veto-retten. Konsekvensen av å gjøre det er imildertid usikker, selv om motstanden er stor også i andre land.
Det har også kommet kritikk om at det ikke har vært en bred politisk debatt om temaet. Det gjør imidlertid Teknologirådet noe med.
Sammen med Venstre, Datatilsynet og IKT-Norge arrangerer de et møte om temaet i Stortinget auditorium førstkommende torsdag klokken 13:00 til 16:00. Møtet er åpent for alle som ønsker å delta.
Agenda:
- Velkommen
Trine Skei Grande, Venstre. Medlem av Stortingets kulturkomité
- Hva innebærer Datalagringsdirektivet?
Christine Hafskjold, prosjektleder i Teknologirådet
- Noen betraktninger om direktivet fra myndighetenes side
Gry Steen Hvidsten, lovrådgiver i Lovavdelingen, Justis- og politidepartementet
- Er det gitt at datalagringsdirektivet er EØS-relevant – eller kan vi bruke reservasjonsretten?
Finn Arnesen, professor ved senter for europarett, Universitetet i Oslo
- Hvorfor trenger politiet teletrafikkdata?
Vidar Refvik, assisterende politidirektør
Ketil Haukaas, assisterende sjef for Kripos
- Hva blir konsekvensene for teleselskapene?
Berit Svendsen, divisjonsdirektør i Telenor Nordic
- Hva med personvernet?
Georg Apenes, direktør for Datatilsynet
- Paneldebatt ledet av Teknologirådets direktør Tore Tennøe, med mulighet for spørsmål fra salen
Interesserte kan
melde seg på via epost til Teknologirådet.
