Norge kan slippe EU-direktiv om datalagring

En ekspertutredning fra IKT-Norge mener direktivet kan falle utenfor EØS-avtalen.

Del

12. juni 2008 - 08:27

EUs såkalte «datalagringsdirektiv» ble vedtatt som et tiltak for å bekjempe terror. Det pålegger også Norge å lagre opplysninger om alle telefonsamtaler, mobilsamtaler, e-post og internettsamband, slik at de kan være tilgjengelig for politi og etterforskning i mellom seks og 24 måneder.

I Norge har politiet bedt om at lagringstiden settes til tolv måneder. Leder Georg Apenes i Datatilsynet har kalt dette for «totalitært svermeri». Det er betydelig skepsis mot direktivet i det politiske miljøet, også blant tilhengere av norsk EU-medlemskap.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge offentliggjør i dag betenkningen Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen (pdf), skrevet av professor dr juris Finn Arnesen og professor dr juris Fredrik Sejersted ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo. De to betraktes som framstående eksperter på EU/EØS-rett.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

9001 og 27001 gir beste praksis for Mediehuset Andvord

Betenkningen konkluderer med at Norge kan utsette hele saken. Den mener det kan argumenteres for at direktivet ikke er EØS-relevant, og slår fast at følgene av at Norge bruker EØS-avtalens «vetorett» bør være svært beskjedne.

Statsråd Liv Signe Navarsete i Samferdselsdepartementet fikk overrakt betenkningen i går, og sa at betenkningen bringer en helt ny dimensjon inn i saken.

Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, mener Norge bør utsette å implementere direktivet.

– Vi bør utnytte tiden til å utrede relevans og konsekvens grundig. For IKT-Norge har det vært viktig å få fram de juridiske aspektene ved denne saken, men både personvernhensyn, tekniske og økonomiske forhold, og markedssituasjonen bør utredes bedre før en norsk implementering behandles, sier Bjercke.

Stortinget skal behandle saken i dag. Ifølge IKT-Norge er Regjeringen i en innledende fase i sin behandling. Også Personvernkommisjonen diskuterer direktivet.

Betenkningen tar opp tre problemstillinger:

Problemstillingen de ble bedt om å utrede:

«Er direktivet EØS-relevant, og hva kan konsekvensene være fra EU sin side i en EØS-sammenheng dersom Norge hevder at direktivet ikke er EØS-relevant?
«Hvilke konsekvenser vil det kunne få å benytte EØS-avtalens mulighet til å reservere seg fra direktivet?
«Finnes det andre måter Norge kan unngå å implementere direktivet på?»

Dette er de viktigste konklusjonene i betenkningen:

Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.
Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.
Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.
Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.
Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Les også: