Tirsdag 12. mai er den offisielle åpningen av et nytt renrom for nanoteknologisk forskning ved NTNU, heter det i en pressemelding fra universitetet. Det betraktes som en svært viktig milepæl både for NTNU Nanolab, og for NTNUs bidrag til fremtidens kunnskapssamfunn.

Styreleder for NTNU Nanolab, Bjørn Torger Stokke, sier at laboratoriet, til anslagsvis 200 millioner kroner, er unikt i Norge. Det er konstruert for å være tilnærmett fritt for støv og vibrasjoner, og det er lagt til rette for tverrfaglig forskning.

Renrommet er ment å ivareta nasjonale behov innen nanoteknologi, og er utviklet i samarbeid i Sintef. Fasiliteten gir forskere muligheter til å lage helt nye strukturer og materialer av stor betydning for samfunnet.

Det skal framstilles materialer og komponenter ved ultrahøy presisjon og små dimensjoner for å få fram nye egenskaper. Rommet må være fritt for støv og vibrasjoner for at fremstillings- og avbildningsprosessene ikke skal påvirkes.

– Bygningsteknisk er dette også en milepæl ved NTNU, sier daglig leder Erik Wahlstrøm. – Laboratoriet er i ferd med å bli utstyrt med noe av de mest moderne utstyret som finnes for å kunne fremstille miniatyriserte strukturer. Ved hjelp av elektron- og ionestråler kan det lages små strukturer med stor presisjon. Avhengig av sammensetning kan disse anvendes i forsking med mange formål: Innenfor fornybar energi, vil laboratoriet kunne brukes til å lage mer effektive solceller, katalysatorer som gir renere prosesser, membraner som vil kunne separere CO₂, og mye annet.

Andre eksempler på forventede resultater fra nanolabben er sensorer innenfor biomedisin, informasjonslagring som ikke er avhengig av strømtilførsel, informasjonslagring som ikke er påvirket av sterke magnetfelt, og kimer for vekst av fiber i nanometer området som også kan sende ut lys.