KOMMENTAR: Delingsøkonomi

«... alt samlet i det meningsløse ordet digital økonomi, som om det var nye økonomiske lover»

Bidragsyter Arild Haraldsen om delingsøkonomi, distruptive endringer, nettverkseffekter og increasing returns.

KOMMENTAR: Det blir noe pinglete når en debatt om omstillingen i norsk økonomi dreier seg om drosjenæringens ve og vel.

Delingsøkonomi er det siste «buzzword» som har engasjert skattemyndigheter så vel som arbeidsgivere og arbeidstagere. Faren for svart økonomi og sosial dumping har preget debatten.

Ikke noe av dette er reelt. Men nå har Finansdepartementet satt ned et utvalg som skal se på regulatoriske tiltak overfor denne delen av økonomien.

Det er bra. Myndighetenes oppgave er å regulere markeder slik at de fungerer optimalt og i forhold til arbeidslivets regler og myndighetenes skattekrav.

Men å tro at myndighetenes bidrag til omstillingen i norsk økonomi er begrenset til regulering av èn bransje og ett aspekt av økonomien, er for kortsynt. En må se lengre enn som så.

Myndighetenes oppgave er ikke bare å regulere enkeltnæringer og sørge for at nye virksomheter betaler skatt. De bør også legge til rette for

  • Utviklingen av en bedre digital infrastruktur.
  • Integrere opplæring i innovasjon og entreprenørskap i relevante studier.
  • Sørge for tilgang til kapital i nyskapingsprosjekter som ikke får støtte av den lokale banken.

Hva er delingsøkonomi?

Men først – hva er delingsøkonomi?

Nå kan det være et spørsmål om delingsøkonomi er det riktige ordet, siden det er anvendelse av teknologien og ikke selve tjenesten som er forskjellig fra tilsvarende tjenester. Det ville derfor være riktigere å kalle det en plattforms- eller formidlingsøkonomi.

Men det er en tendens til å mystifisere hva som skjer, og gjerne gi nye navn til utviklinger som i prinsippet dreier seg om det samme som tidligere. Delingsøkonomi er ikke noe annet enn salg av overskuddskapasitet, enten det er varer eller arbeidskraft.

Slikt har eksistert i mange år, for eksempel på Finn.no. Og hva er drosjer og leiebiler annet enn utleie av ledig kapasitet?

Det finnes en rekke andre slike mystifiserende nye, strategiske og økonomiske termer: Distruptive endringer, nettverkseffekter, oppmerksomhetsøkonomi, increasing returns, dynamisk prising, «rival vs non-rival»-produkter, og nå altså «delingsøkonomi».

Alt samlet i det meningsløse ordet «digital» økonomi, som om det var nye økonomiske lover.

Allerede i 2002 påviste Stan Lebowitz i boken Re-Thinking the Network Economy at alle disse begrepene egentlig var gamle og brukt lenge før «den digitale revolusjon».

Joan Margaretta viste i sin bok «What Management is»  fra samme år, hvordan nyvinninger alltid har endret en konkurransearena. (Hun nevner bl.a. den revolusjon innføringen av reisesjekker medførte for turistindustrien for over 100 år siden).

Delingsøkonomi er derfor ikke en egenskap ved økonomien, men en egenskap  ved teknologien, som gjør at bedriften kan konkurrere på andre parametre.

Det er bedriftenes evne til innovativ utnyttelse av denne teknologien til å skape nye forretningsmodeller, som er forskjellen på f.eks. drosjenæringen og nye aktører.

Alle undersøkelser viser at aktører som www.nabobil.no og www.uber.com bidrar mer til å skape komplementaritet (tilleggstjenester) enn til å utkonkurrere drosjenæringen eller offentlig transport.  Det gjør rett og slett konkurransen og økonomien mer effektiv.

Det perfekte marked?

Den «våte» drømmen er at teknologien skaper det perfekte marked – også kalt den sømløse eller friksjonsløse kapitalisme. Det betyr at kjøperen hele tiden har overtaket på selgeren:

Kjøperen kan i sin stue, eller foran sitt nettbrett, i ro og mak sammenligne priser og kvaliteter, og har total sammenlignende informasjon om alle leverandørers tilbud. Konkurransen vil derfor gå på pris.

Den «våte» drømmen forblir imidlertid akkurat det – en drøm. For er det noe vi har lært, så er det at det perfekte marked blir kortvarig; all konkurranse går ut på å gjøre markedet imperfekt, det vil si fremheve egenskaper ved sitt produkt eller tjeneste som ikke konkurrentene har. Det kaltes i gamle dager blant annet merkevarestrategi. I våre dager kalles det oppmerksomhetsøkonomi.

Erfaringer har vist at det slett ikke blir priskonkurranse i et internett-basert marked. Tvert om er prisene ennå mer varierte i et internett-marked enn i et tradisjonelt marked, og de dyreste tilbud kan ofte bli foretrukket selv om andre elementer, som for eksempel. returgarantier eller service, er dårligere enn hos de billigere tilbudene. Bare les Michael Smit og Erik Brynjolfssons bok Understanding Digital Markets: Review and Assessment fra 1999.

Det er den pågående, innovative utnyttelsen av teknologien som skaper konkurransefortrinn.

Omstillingen i norsk næringsliv

Det er derfor ikke tilstrekkelig at myndighetene setter ned et utvalg for å se på reguleringen av ett marked.

Produktivitetskommisjonen har pekt på at entreprenørskap og innovasjon er nødvendig for omstillingen i norsk økonomi, og at dette gjelder alle næringer. Næringslivet er nødt til å være oppdatert på nye innovasjonsmodeller og digitale løsninger for å kunne dra nytte av utviklingen på teknologifronten.

Når tjenestenæringer blir en stadig større andel av økonomien, er det viktig å sikre produktivitetsvekst i disse næringene. Å hindre innovative aktører adgang til markeder, begrenser muligheten for produktivitetsvekst.

Men norsk næringsliv har relativt sett lave investeringer i IKT, samtidig som entreprenørskap og oppstart av selskaper er på et lavt nivå. Norge er i dag på 13. plass i entreprenørskap innenfor OECD-landene – langt bak våre nordiske naboland.

En undersøkelse fra USA utført av McKinsey sier at bare 18 % av digitaliseringspotensialet er tatt ut. Hvorvidt det samme er tilfelle i Norge vet vi jo ikke, men potensialet er utvilsomt stort.

Veien å gå er å få eksisterende bedrifter til å bli mer kunderettet, innovative, søke partnerskap med andre på tvers av sektorer, og skaffe seg nye inntektsstrømmer for å demme opp for inntektsfrafall som følge av konkurransen. Investeringer i teknologi må også sees i sammenheng med investeringer i kompetanse, innovasjon og nye forretningsmodeller.

Rammebetingelsene for næringslivet må bidra til kontinuerlig fornyelse i organisering, teknologi og produkter, og i omstillingsevnen slik at ressurser flyttes fra lite produktive til høyproduktive virksomheter.

Ny økonomisk teori?

I en debatt på TV for noen uker siden om delingsøkonomien sa en representant for drosjenæringen at det allerede nå var en overkapasitet i Oslo av biler for persontransport.

Det var årsaken til at drosjenæringen hadde så høye priser, når de ble brukt mindre enn de hadde kapasitet til, måtte prisene gå opp, sa representanten for næringen. Dersom en også skulle tillate Uber-biler, ville kapasiteten øke ytterligere med den konsekvens at prisene ville gå ytterligere opp.

Her er det i sannhet snakk om ny økonomisk teori: overetablering i et marked fører altså til høyere priser, ifølge drosjenæringen.

Eller så er det noe helt annet: Konkurransen fungerer ikke.

Til toppen