KI-revolusjonen: Norsk næringsliv står ved et veiskille

En sentral antakelse i NHOs rapport er at tidlig implementering av kunstig intelligens (KI) vil føre til større verdiskaping. Dette synet hviler på en «renters rente»-logikk, noe som antyder at tidlig adopsjon vil gi en kumulativ fordel over tid.

Men det er avgjørende å erkjenne de konkurransedynamikkene som kan oppstå både nasjonalt og internasjonalt. Konkurranse mellom bedrifter innenfor samme marked, så vel som mot utenlandske konkurrenter, kan skape et press for tidlig implementering av KI. Norske virksomheter må være oppmerksomme på denne dynamikken og vurdere nøye hvordan de kan posisjonere seg for å konkurrere så effektivt som mulig.

Mobilitet og omskolering

Rapporten henviser også til en etter hvert populær Goldman Sachs-artikkel fra 2023, som peker på utfordringen med at mange arbeidsplasser kan bli erstattet av KI. Det er derfor viktig å utvikle gode planer for å håndtere denne forskyvningen av arbeidskraft både innenfor offentlig og privat sektor.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Riktig utstyr for problemfrie videomøter: Dette sier ekspertene

Spørsmålet om mobilitet og omskolering av arbeidskraft er komplekst og krever en helhetlig tilnærming. Norske virksomheter må være forberedt på å tilpasse seg endringer i arbeidsmarkedet og investere i kompetanseutvikling for å sikre at arbeidskraften forblir relevant og produktiv. Slik «mobilitet» er vrient og ofte mer «sakteflytende» enn man skulle tro.

Les også

Norge perfekt for empatisk KI

Et større strategisk bilde

Vi må også erkjenne at KI og avansert digitalisering ikke opererer i vakuum. Disse teknologiene er en del av et større strategisk bilde som omfatter ulike former for digital innovasjon. Å integrere disse teknologiene i en helhetlig strategi vil bli avgjørende for å maksimere verdiskaping og sikre langsiktig suksess.

For å håndtere det stadig mer komplekse landskapet, er det avgjørende at norske bedrifter tar en aktiv tilnærming, balanserer risiko og muligheter og utvikler helhetlige strategier som tar hensyn til både de teknologiske og de menneskelige faktorene.

Ved å gjøre dette kan vi maksimere verdiskapingspotensialet og samtidig sikre en bærekraftig fremtid for norsk næringsliv. Dette er spesielt viktig nå, da vi står overfor ett av de største veiskillene på lange tider og der mulighetene knyttet til kunstig intelligens og avansert digitalisering ser både lovende og utfordrende ut på samme tid.

Les også

Nå skal NTNU teste hvordan offentlig sektor skal forholde seg til Copilot