Intels toppsjef, Brian Krzanich, viser fram en knøttliten Quark-prosessor, som selskapet håper vil gjøre suksess i blant annet kroppsnære enheter. Den har kommet i salg, men for sent til å gjøre noe større utslag i forrige kvartals resultater. (Foto: Intel)

Framtidsvisjoner

Dette skal bli Intels framtid etter pc-en

Toppsjef Brian Krzanich mener fem premisser vil være avgjørende.

Nedgangen i pc-markedet og en suksess innen mobilprosessorer som stadig lar vente på seg, har fått Intels toppsjef, Brian Krzanich, til å innrømme at selskapet må endres.

Strategien er å gjøre selskapet om fra et pc-orientert selskap til et selskap som gir kraft til både nettskyen og mengder av små og nettilkoblede enheter.

Utgangspunktet for disse planene er fem kjerneverdier eller premisser som Krzanich anser som unektelig sanne for framtiden. Listet opp er dette nettskyen, verdien av å knytte «ting» til internett, nye typer databrikker, femte generasjons mobilteknologi (5G) og at Moores lov fortsatt vil være gjeldende.

Driver hverandre

Troen på nettskyen og tingenes internett er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Samtidig vil vekst på disse områdene holde liv i Intels prosessorvirksomhet, dog med litt andre prosessortyper enn dem man finner i pc-er.

Men med tilkoblingsmulighetene Intel mener at 5G vil gi, vil de to områdene gjensidig bidra til vekst i det andre området. Krzanich mener dessuten at Intel er godt posisjonert til å være leverandør av hele spekteret av 5G-utstyr, fra modemer til basestasjoner.

En drivkraft bak alt dette, skal være delvis nye og delvis programmerbare brikker og løsninger. Dette handler om minneteknologier som 3D XPoint, programmerbare brikker som FPGA-er og silisiumbasert fotonikk, altså lysbasert databehandling og kommunikasjon, samt Rack Scale Architecture – Intels tilnærming til en programvaredefinert infrastruktur optimalisert for nettskyen.

Illustrasjonen viser sammenhengen mellom det fleste av premissene Brian Krzanich trekker fram.

Alt dette er områder som Intel snart vil sette i produksjon, lover Krzanich.

– I løpet av de neste årene vil vi bringe fram mange flere banebrytende innovasjoner og produkter til infrastrukturen til nettskyen og datasentre, noe som vil revolusjonere ytelsen og arkitekturen i datasenteret, hevder han.

– Enda mer spennende er det at hver av disse teknologiene har et langt veikart som åpner for vekst i årene som kommer.

Troen på at Moores lov vil være gyldig også i årene som kommer, er kanskje mer oppsiktsvekkende. Noen vil si at Moores lov for lengst er død, og nylig ble dette ganske mange flere.

Lavere takt?

Men det Krzanich gjengir som Moores lov, er nok en litt forenklet utgave av «originalen». Han skriver at loven sier at man kan krympe transistordimensjonene med omtrent 50 prosent, til den samme, faste kostnaden. Det vil si at man får dobbelt så mange transistorer som til samme pris. Denne trenden har vært det vesentligste for utviklingen av databrikker i 50 år.

Men Krzanich nevner ikke tidsaspektet i loven, at denne doblingen skjer med to års mellomrom. Krympingen blir stadig vanskeligere og tar mer tid å få til. I tillegg vil man om få generasjoner vil komponentstørrelsen bli så liten at man støter på en helt annen klasse av utfordringer enn dem man må håndtere i dag.

Krzanich skriver om at man skal bevege seg fra dagens 14 nanometers komponentstørrelse og ned mot både 10, 7 og 5 nanometer, ja kanskje enda lenger. Men når størrelsen når 2-3 nanometer, vil komponentene bare være ti atomer brede. Da begynner kvantemekaniske usikkerheter å spille en betydelig rolle, noe som kan bety at transistorene vil bli håpløst upålitelige.

Til toppen