En bruker kom tilbake flere ganger med det samme viruset, men fortsatte å besøke de samme snuskete nettstedene.

Historier fra IT-folk

Fikk «politi-virus» - gikk til politiet: Les 15 artige historier fra norske IT-folk

Les 15 artige historier fra norske IT-folk.

Takk for bidrag alle sammen! Som vanlig kommer det 15 historier denne uka også. Denne gang har vi samlet en bukett av historier som fikk oss til å trekke på smilebåndet.

  • Sulten på mer? Les skrekkhistoriene fra uke 46, 47, 48, 49 og 50.

Har du en god historie på lager? Send inn bidrag i skjemaet nederst i artikkelen.

Han som aldri lærte

Øyvind skriver: En eldre kunde kom innom med en PC med det kjente "politiviruset". Han hadde først vært innom politistasjonen og bekjent sine synder, at han hadde sett på porno og var villig til å ta straffen som sto på skjermen, bot eller fengsel. Helst da bot. Så han var der for å betale boten.

Politiet lo litt og sendte han til oss. Vi fjernet viruset og tok, siden han spurte, en diskret og høflig prat med han om hva han burde være varsom med ute på nettet. Og da IKKE gå inn på de SAMME pornosidene han hadde fått viruset på. Han betalte og var glad.

14 dager senere kom han tilbake med samme "Politi-viruset". Ny fjerning og ny betaling. Han innrømmet at han hadde vært innom akkurat de SAMME pornosidene som sist. Vi tok samme praten igjen og anbefalte å IKKE gå innpå akkurat disse sidene igjen, men heller finne noen andre.

2 måneder senere skjedde det samme igjen. Han hadde for tredje gang vært inne på de samme infiserte pornosidene. Han hadde bokmerket disse i nettleseren og visste ikke om noen andre sider med "grannyporn".

Vi renset, han betalte og var glad igjen. Men denne gangen måtte vi hjelpe han med å finne noen nye og tryggere "granny"-sider som han kunne se på. Etter dette gikk alt bra.

B. Hjelpeli skriver: Jeg jobbet som support i begynnelsen av IT-karrieren min. Den rareste henvendelsen kom fra noen som ønsket seg "et blankt elektronisk dokument" som skulle brukes til whatever.

Jeg var veldig usikker på hva vedkomne siktet til, og spurte sjefen lattermild om det var innafor å sende vedkomne en blank.docx (et tomt worddokument). Hun sa ja, så jeg gjorde det og håpet vedkommende ikke ble sur fordi jeg undervurderte henne. Neida, jeg fikk en mail med "tusen takk!" noen minutter etterpå.

– Hjelp! PC-en sluker diskettene

Øyvind skriver: Dette er en selvopplevd historie fra slutten av 80-tallet. Det ringte en dame fra et større firma der vi hadde levert en PC for alarm- og dørstyring. Hun sa at backup-disketten vi hadde instruert henne i å bruke (skriftlig prosedyre og greier) satt fast inni, og kom ikke ut igjen når hun skulle ta backup.

"Har du snakket med datafolkene på huset?", spurte jeg.

"Nei, de er så sure så jeg vil ikke ringe dem. Kan ikke du komme og se på det for meg er du snill?", svarte hun.

Som sagt så gjort. Men det var ikke noe diskett som satt fast inni diskettstasjonen. Jeg ga henne en ny diskett og ba henne vise meg hva hun hadde gjort da den ble borte.

På eldre PC-er var det ofte en bitteliten glippe mellom chassiet/pckassa og selve diskettstasjonen. Inni denne glippen hadde hun puttet disketten. Den lå inni maskinen....

Det ante meg hvorfor hun ikke ville ringe interne datafolk, hun var nok en av gjengangerne som vi alle har vært borti. Men kunden ble fornøyd og alt ble bra.

Jeg jobbet som help-desk medarbeider i en større organisasjon med kontorer i Oslo. En bruker ringte oss fordi PC-en hans ikke virket. Skjermen var svart, men maskinen var tydelig påslått, lys og vifter var på. Ettersom brukeren satt i samme bygg som meg stakk jeg opp til kontoret hans for å se nærmere på problemet.

Når jeg stikker hodet under pulten ser jeg alle kabler bortsett fra strømkabelen er frakoblet. Når jeg påpeker at kablene ikke er i svarer brukeren lettere forvirret : "Ja, er ikke trådløst bra da?" - han hadde nappet ut alt selv i den tro at dette ville gi ham trådløs funksjonalitet...

– Skrivebordet?

Jeg utviklet noe programvare for bibliotekene, og sendte ut til brukerne, som var bibliotekarer med begrenset data-erfaring. En av dem var mer panikkslagen enn de andre, og ante ikke hva hun skulle gjøre med et vedlegg til en epost.

Jeg forsøkte å være tålmodig i telefonen da jeg forklarte, og ba henne klikke og holde på vedleggs-ikonet, og trekke det ut på skrivebordet. Da fikk jeg et fortvilet skrik fra andre enden:

- "Skrivebordet"?? Du må ikke bruke sånne tekniske uttrykk til meg!

Dino skriver: Hadde satt opp en brannmur med VPN tilkoblinger for hjemmekontor og laget en kjapp manual på hvordan ansatte selv kunne opprette tilkobling i Windows.

Noen uker senere skulle jeg gjøre en jobb på en ansatt sin PC, og oppdaget at han hadde fulgt manualen hver eneste gang han skulle jobbe hjemmefra. Skrivebordet var fullt av snarveier til oppkoblinger som var opprettet.

Ikke helt digitalt

Da Windows enda ikke var standard, og DOS var vanlig, underviste jeg IT på en ingeniørhøgskole. En av mine studenter fortalte at han hadde en tante som fikk sin IT-studerende nevø til å hjelpe seg med PC-en.

Hun ble opp i skyene da han fortalte henne om DIR-kommandoen. Det var jo helt fantastisk at hun bare kunne spørre PC om hva filene på disketten het!

Da slapp hun å gå rundt med den notisboka som hun alltid hadde hatt i håndveska siden PCen kom i hus, der hun pleide å skrive ned navnene på filene hun opprettet, for å ikke glemme hva de het.

Så var det læreren som kom tilbake etter sommerferien. Hun oppdaget til sin store forskrekkelse at alle tastene på tastaturet var borte. Hvorpå hun ringte IT-support og forklarte at hun trengte nytt tastatur. Vi lo godt husker jeg, da tastaturet lå opp ned...

Overhørt på informatikklinjen på Høgskolen i Østfold. Mannlig fadder demonstrerer litt tips og triks til ung og lovende studine.

Fadder: "Hold shift inne".

Studine snur seg med måpende ansikt mot fadder og sier: "Hva sa du?!"

Fadder: "Bare hold shift inne".

Studine, nå tydelig forbannet, og med store vantro øyne: "Hva er det du sier for noe!?!".

Fadder, noe forfjamset og lettere oppgitt: "Hold shift inne sier jeg".

Studine: "Sitter du her og sier "Hold kjeft kvinne?".

Skole-hackeren

Samuel skriver: På ungdomsskolen hvor jeg gikk for noen år siden, som så vidt jeg vet var den første til å gi elevene en PC hver (riktignok eid av skolen), hadde ikke (og har fremdeles ikke) et eget domene til elevene. Istedenfor har alle elevene en lokal administrator-bruker, i tillegg til at det er en lokal administratorbruker med navn "Lærer".

Tilgangen til sosiale medier er blokkert ved hjelp av OpenDNS på det trådløse nettverket til elevene, mens lærernes trådløse nettverk var fritt og åpent.

PC-interessert som jeg var, fant jeg fort ut hva en DNS er, hvordan dette påvirket tilgangen til sosiale medier og nettspill på skolenettet, og hvordan man bytter DNS i nettverksinnstillingene. Jeg byttet ut DNS-innstillingene med de to DNS-tjenerne jeg fant på ruteren hjemme, og delte dem med noen få klassekamerater.

Dette spredde seg dog som ild i tørt gress, og etterhvert sluttet disse DNS-tjenerne selvsagt å virke. Kort fortalt fant de ut hvor disse DNS-adressene kom fra (meg) og vurderte å sette meg ned i orden og oppførsel for "hacking av skolenettet". De gjorde også den lokale brukeren min om fra administrator til standard-bruker som en slags straff.

Jeg var ikke den eneste som fikk administratorrettighetene mine fjernet, og skolen var klar på at de vet at det er enkelt å gjøre seg selv til administrator igjen, men at dette ville medføre nedsatte orden- og oppførselskarakterer. Noen av de andre greide riktignok, som sagt, å ta tilbake rettighetene sine direkte, mens jeg hadde en noe mer kreativ måte å gjøre det på:

Jeg gikk inn på C-disken i Min Datamaskin, trykket Ctrl+A, deretter Delete, «Ja» og valgte å ignorere filer jeg ikke hadde tilgang til. Etterpå høyreklikket jeg på Word-snarveien og aktiverte alle kompatibilitetsinnstillingene, noe som resulterte i lavt fargenivå, lav oppløsning og en feilmelding som klagde på for lite minne når jeg forsøkte å lagre et dokument.

Forklaringen min til læreren var at jeg slettet alt på C-disken, ettersom jeg ikke har tilgang til viktige systemfiler uansett, og læreren (etter å ha kjeftet på meg for å ha «ødelagt» PC-en) sendte meg med PC-en opp til inspektøren, som også har ansvar på IKT-driften.

Han lo godt av historien om hvordan jeg slettet alt jeg kom over på C-disken, og han formaterte PC-en og ga den tilbake med administrasjonsrettigheter.

Ett år eller to senere fant jeg ut om «hosts»-filen (som ligger i C:\Windows\System32\drivers\etc) og lagde et program i Visual Basic som henter IP-adressen til domenet du skrev inn i tekstboksen via en nettside jeg kontrollerte, og la den inn i hosts-filen sammen med det aktuelle domenet, noe som resulterte i at hele DNS-prosessen ble omgått og blokkeringen av domenet dermed ikke hadde noen effekt.

Ettersom en medelev på entusiastisk vis maste på meg om å få dette programmet, ble også dette oppdaget av en lærer, og jeg fikk nedsatt for å «hacke skolen».

5 på rappen

Fikk en klage inn på helpdesken over telefon om at et tastatur var defekt. Det var det tredje tastaturet på relativt kort tid, og brukerne var leie av at pc-en ikke hadde tastatur. Tenkte det kanskje kunne være driverproblemer, eller kabel-feil, men etter en sjekk så var alle kabler i. Det bare lyste ikke på NUM-LOCK.

Spurte om noen kanskje hadde sølt noe veske eller annet i tastaturet, men det var det ihvertfall ikke, noe sånt ville aldri forekomme. Så da måtte de oppgi serienummeret på tastaturet.

Det kom en høylytt overrasket latter og masse snakk da dette ble gjort, det hadde visst rent ut masse kaffe da tastaturet ble snudd for å finne serienummeret.

For fem år siden kom det en PC inn på verkstedet fordi den ikke virket. Det viste seg at poden i huset hadde forsynt seg av både skjermkort og ram fra maskinen til foreldrene. Far i huset ble ikke særlig blid da jeg fortalte ham hva som manglet.

Anders skriver: Jeg tror det var HP som en gang i tiden, da alle hadde 3,5" disketter, laget en eksakt kopi av en slik diskett i SJOKOLADE. Dette ble distibuert til kunder og det var selvfølgelig en del som klarte å sette denne inn i diskettleseren på PCen sin....

1. april spurte IT-sjefen om jeg hadde noen tips til en 1. aprilspøk som skulle sendes på fellesmail til over 400 ansatte. Ja, sa jeg. Siden mange klager på treigt nettverk, hvorfor ikke fortelle dem at siden signalene er digitale, som besto av 0 og 1 tall, så måtte de rette ut nettverksledningen fordi 1 tallene kilte seg fast i krappe svinger på ledningen.

Telefonen til support sto ikke stille, brukere lurte på hvor rett ledningen skulle være for at hastigheten skulle bli max

Jobbet på support for et webhotell da jeg fikk en epost fra en fortvilet kunde som hadde glemt hva epostadressen hans var. Jeg kopierte "from" feltet og sendte reply tilbake til kunden. Strålende fornøyd kunde.

  • Sulten på mer? Les skrekkhistoriene fra uke 46, 47, 48, 49 og 50.

Fortell oss om dine opplevelser

Har du kommet over snuskete nettleserlogger? Servere fra 1980-tallet? Utakknemlige kolleger?

Fyll inn skjemaet under og trykk send for å dele det med oss. Dersom du har bilder, send historien til denne adressen med bildene vedlagt.

Til toppen