Searis

Fire NTNU-ingeniører reiste Norge rundt for å se hva industrien trenger

Nå lager de en ny løsning med Go i backenden.

TRONDHEIM (digi.no): – Hva er det egentlig vi driver med? Det er du ikke den første som spør om, sier Tore Norheim Hagtun, daglig leder i IT-oppstarten Searis.

Han og tre andre sivilingeniører fra NTNU - hvorav to kybernetikere og en produktutvikler - har turnert Norge for å besøke selskaper innen landindustri og havbruk.

På hvert sted spurte de hvilke utfordringer bedriftene hadde, og løste det så godt de kunne. De endte opp med å lage alt fra styringssystemer til brønnbåter, prosessanlegg, samt informasjon og logistikksystemer for industribedrifter.

Etter hvert oppdaget de at mange av bedriftene hadde den samme utfordringen: «Information overload». Alt fra prosessoperatører til ledere slet med at informasjonen de trengte å få tilgang til kjapt, lå begravd i data som ikke var relevant.

I tillegg var brukergrensesnittene i programvaren de benyttet seg av ofte basert på gammel teknologi, fjernt fra det de var vant med i det private, forklarer Hagtun.

Spesialtilpasset ulike yrkesgrupper

– Uansett hvilken rolle du har i en bedrift er det noe du har behov for å finne ut raskt. «Er det nedetid?», «Hva var produksjonskvaliteten forrige måned?», «Hvor er ola nå?». Når man får kontroll på dette ligger det et kjempestort potensiale i bedre bruk av data ute i industrien, sier Hagtun.

For å få bukt med problemet utvikler Searis nå en ny løsning. Den skal gjøre det kjapt og enkelt å få opp informasjonen som er nødvendig for ulike yrkesgrupper på en arbeidsplass.

Brukergrensesnittet er fremdeles på skissestadiet, men det digi.no får kikke på ligner en nyhetsstrøm i sosiale medier. Her kan man blant annet se kart og grafer med historiske data og sanntidsdata fra ulike prosesser.

Elementene i strømmen er spesialtilpasset ulike yrkesgrupper på en arbeidsplass. For eksempel skal en ovnshusarbeider på et smelteverk hele tiden kunne se temperaturen i ovnene, mens trucksjåføren kanskje får opp fyllingsgraden i siloen i stedet for.

Programvaren gir også oversikt over historiske data, slik at du kan gå tilbake i tid, kommentere og dele informasjon med andre i bedriften. For eksempel kan man dele et punkt i en graf med andre. De kan legge inn kommentarer og se hva som har blitt kommentert tidligere.

– Hvorfor går temperaturen opp når det eller det parameteret går ned? Poenget er at brukerne skal kunne dele erfaringer, og se hvordan ulike situasjoner har blitt håndtert tidligere, på den måten bygger man en felles kompetansebase for bedriften, sier Hagtun.

Backend i Go

Programvaren de utvikler skal ikke erstatte styrings- og reguleringssystemene som allerede finnes, men bruker det samme datagrunnlaget. Mye av utviklingen frem til nå har bestått i å integrere plattformen mot en rekke kommunikasjonsprotokoller innen industrien, deriblant OPC, CAN bus og Modbus.

Hele backenden er skrevet i Go, et språk utvikler Tor-Inge Eriksen er strålende fornøyd med. «Med fare for å provosere» beskriver han det som «å jobbe i C++, bare at du faktisk får til å gjøre ting».

– Vi vurderte flere språk, blant annet Node, men kom frem til at vi ønsket et kompilert språk. Programvaren skal kunne kjøre ute på en brønnbåt, så det er greit å slippe å passe på avhengigheter og eksterne filer, sier utvikler Bernt-Johan Bergshaven.

– Utviklermessig er det behagelig og raskt å jobbe med. Språket har begynt å få fotfeste, og det har kommet et økosystem rundt det, forklarer utvikler Tor-Inge Eriksen.

Men mot brukergrensesnitt har språket en vei å gå, mener Eriksen. Han har til gode å finne gode måter å få språket til å snakke med det som skjer på skjermen. Dete har de løst ved å lage API-er i Go som snakker med klientsiden.

– Ikke tro det er ustabilt

Samtidig oppfordrer han nølerne til å ta språket i bruk.

– Dersom du vurderer Go og tror det er et bra valg, er den ingen grunn til å tro at det er ustabilt eller at miljøet rundt språket er for lite. Det er mange flinke folk som jobber med det, og mange bedrifter bygger store deler av sin infrastruktur i det, påpeker han.

Frontenden er fremdeles i en tidlig fase. De bruker blant annet Angular og React i webapplikasjonen. På mobil benyttes Java for Android og Objective C på iOS - men overgangen til Swift er allerede i gang. For visualisering av kart og grafer er D3 og Leaflet høyaktuelle kandidater.

Programvaren har også et innebygd API. Dette kan blant annet brukes for å lage automatisk dokumentasjon og rapporter til myndighetene og at andre utviklere kan bygge løsninger.

Til toppen