Gilde sparer millioner på stort RFID-prosjekt

Til neste år kommer nye regler for sporbarhet i mat, og Gilde ruster opp med radiomerking av slaktedyr.

Små, flate radiobrikkene - RFID - er spådd å revolusjonere logistikk og vareflyt i en lang rekke bransjer. Det er spesielt innen næringsmiddelindustrien og dagligvaresektoren RFID spås en lysende framtid.

    Les også:

Gilde på Gol har allerede høstet gode erfaringer på et RFID-prosjekt som ble etablert for et par år siden ved individmerking av sau og lam. Formålet er å sikre sporbarhet og rasjonell registrering ved klipping og slakting av dyrene.

Ved hjelp av RFID-brikker i øret på 90.000 slaktesau og lam per år og automatisk avlesning med antenner, spares det millionbeløp. Samtidig sikres produsentene riktig oppgjør.

Ifølge EAN er bakgrunnen EUs skjerpede krav til sporbarhet for kjøtt. Det er opp til markedsaktørene å definere riktig sporbarhetsnivå ut fra mattrygghet og å kunne dokumentere påstander i markedsføringen som for eksempel at lam skal være lam.

Reglene for sporbarhet som følge av den nye norske Matloven gjelder fra 1. januar 2005.

Norsk Kjøtt valgte å sette i gang flere enkeltprosjekter, som inngår i et større pilotprosjekt. Prosjektet retter seg mot medlemmer og slakt, skjæring, foredling, ekspedisjon og kjedesporbarhet.

Det hele startet med Dyrehelsetilsynets krav til nye øremerker. Etter at også kommunenummer, produsentnummer og dyrenummer skulle med, ble det ikke mindre enn 12 sifre som skulle registreres pr. dyr.

- Med opp til 260 registreringer per time er det umulig for en person å taste inn så mange siffer per dyr uten å gjøre feil. Vi måtte rett og slett finne en annen og bedre løsning for å unngå arbeid i etterkant og ikke minst sikre at leverandørene får riktig oppgjør, uttalte daglig leder Torleif Bjella ved Gilde Fellesslakteriets avdeling på Gol til EAN i november i fjor.

Gilde-konsernet satte i gang et utviklingsprosjekt i to trinn for hele konsernet. Kostnadene var på 1,3 millioner kroner.

Gilde vurderte både filming og videoovervåking, men landet på RFID-brikken som fungerer svært godt.

Den gule RFID-brikken er festet til dyrets øremerke. Brikken er en liten radiosender som utløser en identitetskode for hvert enkelt dyr. Hver gang brikken passerer antennestasjoner for eksempel under transport, klipping, fjøsinntak og slakting registreres opplysninger om dyret automatisk fra både øremerket og brikken samtidig.

Informasjonen går direkte til dataanlegget, hvor den brukes til samordnet oppgjør til produsent – for både mottatt ull og kjøtt.

Gilde på Gol tar imot ca. 90.000 småfe per år og 6.000 storfe for slakt, skjæring og bearbeiding. Slakteriet har mellom 90 og 140 ansatte, avhengig av sesongene.

Når dyret går til slak tastes individnummeret inn – fire siffer mot tidligere 12. Øremerkeinformasjonen knyttes til skrottnummeret. Operatøren taster husdyrnummeret, registrerer eventuelle anmerkning og retur – og RFID-brikken får status som «slaktet». Den blir så rengjort og benyttes på nytt etter bestilling fra bøndene.

- 2004 vil være et uhyre viktig år når det gjelder implementering av løsninger for sporbarhet. EAN NORGE har derfor lagt inn en rekke prosjekter og aktiviteter innen dette området i sine planer for neste år, sier informasjonssjef Inger Trine Langelo.

Til toppen