EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene ble implementert av Google i mai 2014. Så langt har selskapet mottatt mer enn en kvart million forespørsler om fjerning av nettadresser fra europeiske søkeresultater. (Bilde: digi.no)

Personvern

Google avviser seks av ti forespørsler

Begrenset rett til å bli glemt.

Google kom i går med en oppdatert innsynsrapport over selskapets håndtering av EU-kravet som i ettertid har blitt kjent som «retten til å bli glemt». Det innebærer at europeiske borgere kan be Google fjerne visse resultater fra søketreffene når det søkes etter borgerens navn.

Google, men også andre søketjenester, må behandle disse forespørslene på egenhånd og etter egne tolkninger av regelverket. Google oppgir her de primære retningslinjene selskapet følger når det vurderer forespørslene. Selskapet har gjentatte ganger understreket at det verken har bedt om eller ønsker å ha denne rollen.

Les også: Bing og Yahoo har begynt «å glemme» 

En kvart million

I den oppdaterte innsynsrapporten som Google kom med i går, opplyses det at selskapet har mottatt 255 143 forespørsler siden den offisielle forespørselsprosessen ble lansert i slutten av mai 2014. Mange av forespørslene gjelder mer enn én nettadresse.

Til nå har Google vurdert 925 586 nettadresser. 41,3 prosent av adressene som er ferdigbehandlet, har blitt slettet. 58,7 prosent har ikke blitt fjernet.

Norge

Fra norske borgere har Google mottatt 2630 forespørsler om å fjerne til sammen 10 798 nettadresser. 41 prosent av adresse har blitt fjernet fra resultatene av søk etter en gitt person.

Høyest andel godkjente forespørsler har Østerrike med 48,7 prosent av nettadressene. Bare 24,6 prosent nettadressene i forespørsler fra borgere i Bulgaria har blitt fjernet fra de relevante søkeresultatene.

Bakgrunn: Én nordmann har fått medhold i Google-klage 

Facebook

Google presenterer også en oversikt over de ti nettstedene som er mest berørt av ordningen. Facebook.com ligger helt på topp med 6853 nettadresser som har blitt forespurt fjernet.

Bak Facebook følger profileengine.com, groups.google.com, youtube.com, badoo.com, plus.google.com, yasni.de, wherevent.com, twitter.com og 192.com.

Av det totale antallet nettadresser som er blitt forespurt fjernet, står disse topp ti nettstedene for åtte prosent.

Eksempler

I rapporten kommer Google med noen utvalgte eksempler på forespørsler som har blitt behandlet. De forteller litt om hva som fjernes og ikke. Ingen av eksemplene er norsk:

  • En offentlig tjenestemann ba oss om å fjerne nylig publiserte artikler som handlet om en straffedom fra flere tiår tilbake. Vi fjernet ikke artiklene fra søkeresultatene. (Ungarn)
  • En kvinne ba oss fjerne sider fra søkeresultater som viser adressen hennes. Vi har fjernet sidene som inneholder navnet hennes fra søkeresultatene. (Sverige)
  • En kvinne ba oss om å fjerne en flere tiår gammel artikkel om drapet på mannen hennes, som inkluderte hennes navn. Vi har fjernet siden fra søkeresultatene for navnet hennes. (Italia)
  • Et voldtektsoffer ba oss om å fjerne en link til en avisartikkel om forbrytelsen. Vi har fjernet siden fra søkeresultatene for vedkommendes navn. (Tyskland)
  • En medieansatt ba oss om å fjerne fire linker til artikler som omhandlet pinlig innhold han la ut på Internett. Vi fjernet ikke sidene fra søkeresultatene. (Storbritannia)

Ifølge Wall Street Journal har Google innført en ordning hvor erfarne jurister, ingeniører og produktsjefer i selskapet møtes nesten hver onsdag for å behandle de vanskeligere forespørslene. Forholdet mellom personvern og offentlighetens interesse for informasjonen må veies i hvert tilfelle. Eventuelle anker må rettes til personvernmyndighetene i det enkelte land.

I alle fall foreløpig er det kun de nasjonale, europeiske utgavene av Googles søketjeneste som er berørt av fjerningen. Søker man i stedet i den amerikanske utgaven, google.com, er alle resultatene fortsatt tilgjengelige, også når søket gjøres fra Europa.

Les også: Sjokkert over søkemotor-dommen 

Ber om mer åpenhet

Innsynsrapport til tross. En sammensatt gruppe på 80 akademikere med internett som fagfelt har undertegnet et åpent brev til Google hvor de ber selskapet om å være mer åpne om behandlingsprosessen.

Akademikerne ønsker blant annet å vite om eksemplene som nevnt over er representative, om hva slags informasjon som typisk blir fjernet eller ikke, og i hvilke proporsjoner og i hvilke land.

De kommer med flere begrunnelser for dette, inkludert at offentligheten bør kunne finne ut hvordan digitale plattformer utøver sin enorme makt over lett tilgjengelig informasjon, og at måten EU-dommen har blitt implementert på, også vil påvirke til både retten til å bli glemt og forholdet mellom personvern og andre interesser.

Ifølge akademikerne er årsaken til at brevet har blitt sendt til Google, at Google stor margin er den aktøren som har fått flest forespørsler, har kommet lengst med retningslinjene for behandling av forespørslene, samt den som har størst betydning i tilknytning til balansen mellom informasjonsprivatliv og tilgang i søk.

– Vi har adressert dette brevet til Google, men forespørselen gjelder alle søkemotorer som er berørt av dommen, heter det i brevet.

Datatilsynet: – EU-vedtak bra for personvernet 

dASTAfd

Til toppen