Det kommer ikke som et sjokk at utviklere strømmer til San Francisco-området, men visste du at lønningene er langt, langt høyere her enn i resten av verden? (Bilde: Erlend Tangeraas Lygre)

Jobb i San Francisco og Silicon Valley

Her tjener en utvikler 400.000 mer enn i Norge

Stadig flere tar turen over.

SAN FRANCISCO/PALO ALTO (digi.no): Listen over nordmenn som gjør suksess i San Francisco og Silicon Valley begynner å bli lang. Vi har allerede skrevet om Lasse Andresen, som i dag leder 400 ansatte i Forgerock.

På lista kommer også en rekke IT-oppstarter: Blant dem Konsus og ETLeap. Totalt har 73 norske selskaper et kontor i området, og trenden er økende, får digi.no opplyst av Nordic Innovation House.

Men man må ikke være gründer for å peke snuten vestover. Visste du for eksempel at snittlønna for en utvikler, uavhengig av utdanning, i området er snaut én million kroner?

For de med den riktige mastergraden, er det heller ikke uhørt med en startlønn opp mot 1,5 millioner kroner i tillegg til faste bonuser og aksjemuligheter.

Det må sies at levekostnadene er mye høyere enn i Norge - først og fremst på grunn av boligmarkedet. Samtidig er lønnsnivået fortsatt milevis fra de 6- og 700.000 kronene i året norske IT-ansatte kan skryte av.

Vi har kontaktet norske IT-folk i området for å høre om erfaringene de har gjort seg om arbeidslivet i midten av California. 

– Nordmenn sitter fast i kjedelige jobber

– Først og fremst bor jeg her på grunn av det jeg holder på med, forklarer Christian Rømming, gründer av oppstarten ETLeap.

Han har bodd her i 10 år. Selv kom han først til området som student på Stanford, deretter fikk han arbeidsvisum og til slutt permanent oppholdstillatelse. Han startet opp sitt eget firma i 2013, etter å ha jobbet han i en rekke amerikanske bedrifter.

– På ingeniørsiden går alt veldig fort og fagmiljøene er gigantiske i forhold til i Norge. Dersom du jobber med en eller annen sær nisje, finnes det alltid en hær av folk som driver med det samme. Du får jobbe med ting som er cutting edge overalt, sier Rømming.

Han mener flere norske utviklere er for flinke til arbeidsoppgavene de er satt til hjemme. Han nevner implementering og tilpassing av eksisterende programvare, som SAP, Salesforce og Oracle-løsninger, som eksempler.

– Det er selvfølgelig viktige jobber dette også, og de kan være spennende, men for mange dyktige utviklere finnes det langt mer spennende ting man kan gjøre, påpeker Rømming.

– Norge er et veldig trygt sted å bo. Jeg har lyst til å flytte til Norge etterhvert jeg også, men jeg mener at flere norske ingeniører burde bo her et par år først, for å sette den tidlige karrieren sin.

– Engelskkunnskaper ingen hindring

– For min egen del har det vært en enorm boost i karrieremuligheter å flytte hit. Jeg får henvendelser om jobbtilbud nesten daglig, forklarer Tarjei Vassbotn, global sjef for IoT developer relations i Google.

Fredrik Thomassen og Sondre Rasch er grunnleggerne bak Konsus, en norsk oppstart for freelance-tjenester. For tiden holder de til i San Francisco. Foto: Erlend Tangeraas Lygre.
Fredrik Thomassen og Sondre Rasch er grunnleggerne bak Konsus, en norsk oppstart for freelance-tjenester. For tiden holder de til i San Francisco. Foto: Erlend Tangeraas Lygre.

Han har jobbet i Google i fem år, og stusset over hvor få nordmenn det er som søker seg dit. Også han drar frem ferdighetsnivået hos utviklere i hjemlandet.

– Sammenlignet med det generelle nivået i verden, er norske utviklere vel på høyde med, om ikke høyere enn snittet. Hvis nordmenn bare hadde villet, ville de hatt mange jobbmuligheter her, sier Vassbotn.

– Vi er «self concious» på engelsken vår, men vi er hestehoder foran de aller fleste andre. Vi er mye flinkere enn folk fra andre land. Man skal ikke tenke på at engelsk er en hindring.

– Nyutdannede tjener 1,2 mill i året

Fredrik Thomessen i oppstarten Konsus peker på en enorm optimisme i «teknologihovedstaden». 

– Ingen steder i verden premieres utviklingstalent mer enn Silicon Valley. 22 år gamle, nyutdannede utviklere fra Stanford tjener gjerne 150.000 dollar pluss opsjonspakker, sier Thomassen. Norske utviklere er fullt på høyde med - eller bedre - enn disse, sier Fredrik Thomessen i oppstarten Konsus.

– Ellers er folk her fullstendig overbevist om at de kan klare å endre verden. Dette er rart for oss nordmenn, selvsagt, men en dose av det kan også være nyttig, forklarer han.

«Frihet under ansvar»

– Mange blir skremt av arbeidskulturen i USA. Trenger de det?

– Jeg vil si nei. Det kommer an på hva som er viktig for deg. Antall timer i døgnet man jobber er ikke mye i forhold til en typisk privat bedrift i Norge, forklarer Tarjei Vassbotn i Google.

– Men man har ikke sommerferie slik som i Europa. I Google er det 15 dager i året, men dette spres gjerne ut gjennom året. I tillegg er det fri på nasjonale feriedager - det er like mange av disse i USA som det er i Norge.

– Mange jobber under en mutual agreement avtale. Med en slik kan man i teorien bli sagt opp på dagen, men i praksis oppleves det omtrent som i Norge. Jeg opplever at det er ekstremt ryddige forhold her borte.

– Man vet nøyaktig hva som forventes

– Hva tenker du om hierarki i arbeidslivet og forholdet til sjefer i USA?

– I tradisjonelt arbeidsliv her jeg nok de samme fordommene som mange andre nordmenn har, men i de store teknologibedriftene opplever jeg det som omvendt.

Han mener de ansatte får det han kaller frihet under ansvar, der man skal levere på klare og presise målsetninger. Man kan også være med på å bestemme hva man vil bli målt på.

– Du vet nøyaktig hva som forventes av deg. Det blir stilt store krav til deg, men du får også mye autonomitet. Det er ingen faste arbeidstider her i Google - folk kommer når det passer og går hjem når de har gjort det de trenger, forklarer han.

Visum

De fleste vil fortelle deg at du trenger to ting før du pakker kofferten og drar over Atlanteren: En jobb og visum.

– Dette med visum er ganske utfordrende, egentlig. Jeg søkte jobb i Google i 2011. Den fikk jeg, men jeg fikk ikke visum. 

Etter finanskrisen innførte USA et tak på hvor mange midlertidige arbeidsvisum de ga ut - rundt 60.000 i året. Disse lanseres i runder, og man må være tidlig ute med å søke for å sikre seg oppholdstillatelse.

– Så jeg begynte heller å jobbe i Google i Sydney. Der var jeg i to og et halvt år før jeg ble flyttet over på et international transfer visa.

– Hvis noen ønsker å flytte til USA, er det enkleste å finne et internasjonalt selskap og søke i riktig tid. Man bør være klar til å starte visumprosessen i oktober.

I tillegg til visum arbeidsgiveren ordner for deg, kommer mange oppstartsbedrifter over på investorvisum. Uten et stort selskap eller eget selskap kan det være vanskelig.

– Mange små selskaper har ikke ressurser til å gå gjennom en visumprosess. Et alternativ er å dra over på turistvisum og begynne å jobbe med noen man kjenner for å komme inn i miljøet, sier Fredrik Thomessen i Konsus.

– «If there's a will there's a way». For utviklere er ikke dette så vanskelig, egentlig. Hvis man er dyktig, interessert og vil jobbe her finnes det muligheter, forklarer Christian Rømming i ETLeap.

PS: Personene i denne artikkelen er kontaktet av digi.no uoppfordret. Én av disse er i en prosess med å rekruttere nye utviklere, men ikke nødvendigvis til USA.

Kommentarer (37)

Kommentarer (37)
Til toppen