Drømmeløftet er nettopp det Innovasjon Norge trenger, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser (fra v). Anita Krohn Traaseth da hun overrakte rapporten til næringsminister Monica Mæland i forrige uke. (Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge)

KOMMENTAR: #Drømmejobben

Innovasjon Norge bobler over av optimisme. Gledelig å se

KOMMENTAR: Nå begynner den virkelige jobben, skriver IKT-Norge.

Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling, og Heidi Austlid, viseadm. direktør i IKT-Norge
Drømmeløftet er lagt frem og årets innovasjonstale avholdt. I etterkant har Innovasjon Norge fått mye kritikk. Innovasjonsmiljøene har med rette hatt skyhøye forventninger, rett og slett fordi både Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge selv har hatt høy profil rundt Drømmeløftet.

Vi stiller oss bak deler av kritikken, men mener det er viktig å se på hva Drømmeløftet faktisk er og hva det kan føre til.

Drømmeløftet er et resultat av flere måneders involveringsprosess, der alle har hatt mulighet til å beskrive både egne utfordringer og mulige løsninger. Her har alle hatt mulighet til å delta, og som tech-næringens interesseorganisasjon har vi også deltatt.

En slik prosess er relativt unik i norsk sammenheng, ikke minst fra virkemiddelapparatet. Drømmeløftet er nettopp det Innovasjon Norge trenger. Nå har organisasjonen fått tilført masse ny energi, og det er faktisk svært gledelig å se ansatte i Innovasjon Norge som bobler over av ny tiltakslyst og optimisme.

Nå kommer den virkelige jobben - å både forme politikk og ikke minst vise at innspillene tas på alvor. Det kan bli en drømmejobb.

Fra 40 til fire dager

Innovasjon Norges nye gründerløfter er viktige - og en selverkjennelse om at IN 2.0 vil være en mye mer effektiv organisasjon der gründere raskere og lettere får tilgang til den softfundingen som nesten alle trenger for å sette i gang. Å få ned saksbehandlingen fra 40 til fire dager vil uten vil være noe alle vil dra stor nytte av.

Noe av kritikken mot Drømmeløftet går mot det som ser ut som et ønske om at Innovasjon Norge skal være alt for alle. Her er vi dels enige med kritikerne. Det er en fare for at saksbehandlere skal «lære» en grûnder om et marked saksbehandleren har lite eller ingen kunnskap om. Det er ingen farbar vei, verken for gründere eller Innovasjon Norge. Men var det egentlig det Traaseth mente? Vi håper og tror svaret er nei.

Penger og nettverk

Den viktigste oppgaven til IN 2.0 vil være å være bank som også har gode og brede kontakter mot næringslivet, og som ser seg selv som en tilrettelegger og fasilitator fremfor en som skal «vise oss veien». I tillegg er utekontorene ofte uvurderlige. Dette kunne faktisk kommet enda tydeligere frem både i rapporten og talen.

Det er et økosystem av «gode hjelpere» rundt Innovasjon Norge, og alle som har vært innenfor dette systemet vet at det er mange agendaer. Mange har lite med entreprenørskap og det å hjelpe gründeren videre å gjøre. Med en ny strategi og et nytt lederskap vil også dette økosystemet måtte endre seg. Dette vil skape friksjon og vil utfordre hele Innovasjon Norge. Lederskap vil være helt avgjørende når denne stormen brygger opp.

Engler

Traaseth har måttet tåle mye kritikk for å hevde at det er nok kapital og at mer ikke nødvendigvis er svaret for oppstartsvirksomhetene. Vi har vært trofaste tilhengere av mer såkornkapital, men er i ferd med å snu.

For å få til bedre løsninger i tidligfase må vi se på ordninger som stimulerer privatpersoner til å bli såkalte «engleinvestorer». Vi må ha en økonomisk gulrot for disse, i eller utenfor skattesystemet.

Får vi på plass dette tror vi faktisk at englekapital er mer viktig såkornkapital enn bare fondsmidler.

Det er mye som sikkert burde vært med i alle løftene, og vi hadde ønsket også et tydelige tech-trykk, og mindre av «the usual suspects» som fisk, maritime, olje og gass. Likevel - vi har tro på taktskiftet - og det er helt nødvendig for å få til endring.

I tillegg trenger vi modige politikere som velger en fremtidsrettet innovasjonspolitikk for norsk næringsutvikling og Norges fremtidige verdiskaping.

Til toppen