Internett er en formidabel gullgruve av digitale muligheter. Men dette er muligheter som også skusles vekk når Europas innbyggere og næringsliv hver dag stanger hodet i gammeldagse barrierer.
Nettjenester og innhold er altfor ofte begrenset av landegrenser, mener EU-kommisjonen som har gjort det til en kampsak å rive ned stengslene og skape et digitalt, indre marked på tvers av EØS-området.
- Hater geoblocking
IP-basert blokkering av innhold på internett er noe av det de vil bekjempe.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Alle taper på dagens situasjon. Folk er villige til å betale, men vi tar ikke imot pengene deres. Vi kan ikke både ha geoblokkering og et indre marked. De to tingene lar seg ikke kombinere. Fra bunnen av mitt hjerte, jeg hater geoblocking.
Det fortalte EU-kommisjonens visepresident og digital-kommissær, Andrus Ansip, under en orientering for pressen i Brussel onsdag, ifølge Financial Times.
Ansip var statsminister i Estland fra 2005 til 2014, inntil han ble utnevnt til EU-kommissær.
På jobb i Brussel kan han se film og tv-serier gjennom Netflix, men den samme kontoen kan ikke lovlig benyttes når han besøker hjemlandet sitt.
EUs digitalkommissær finner seg ikke i slikt. Målet er ikke bare å tvinge nettgiganter som for eksempel Google, Netflix eller Spotiy til å tilby tjenestene sine til ett samlet europeisk marked, men også kringkastere som for eksempel BBC eller NRK.
Bekjempelse av regionsperre eller IP-baserte blokkeringer som diskriminerer mellom ulike land i EØS-området er likevel bare én liten del av reformene EU-kommisjonen nå jobber med.
Les også: EU vil ha enda flere frekvenser til bredbånd
Politikken de meisler skal munne ut i en formell strategi, som skal foreligge den 6. mai.
Kommisjonen varslet i går at strategien vil inneholde disse tre fokusområdene. En oppsummering kan være:
- Forbrukere og næringsliv skal få bedre adgang til digitale varer og tjenester. Det er under dette punktet de ønsker å forby geo-blokkering. I tillegg skal regler for e-handel harmoniseres, med særlig vekt på fysisk leveranse av pakker. En modernisering av europeisk åndsverkslov er også omfattet; for å «treffe den rette balansen mellom interessene til opphavspersoner og brukere eller kundene». Momsregler skal også forenkles for å oppmuntre særlig små- og mellomstore bedrifter til å handle mer på tvers av landsgrensene i EØS-området.
- Sikre at digital infrastruktur og tjenester kan blomstre. Dagens regulering av telekom og media skal gjennomgås. Tildeling av radiospektrum skal også koordineres bedre blant medlemslandene. Kommisjonen vil også rette søkelyset på søkemotorer, sosiale medier og app-butikker i et forsøk på å styrke tilliten til tjenestene, herunder krav om at ulovlig innhold raskt fjernes. Hurtig implementering av EUs personvernforordning er også omfattet.
- Skape en europeisk digital økonomi og et samfunn med langsiktig vekstpotensial. Kommisjonen ønsker å bistå alle industrivertikaler med overgangen til smarte systemer. Arbeidet med standarder for å sikre interoperabilitet innen nye teknologier må gå raskere. Big data blir omtalt som en gullgruve, men for å utnytte potensialet er eierskap til dataene, personvern og standarder viktige utfordringer som må addresseres. Tilsvarende for cloud computing (nettskyen). Fordelene ved samhandlende e-tjenester, e-forvaltning og e-helse blir kort nevnt avslutningsvis, sammen med utvikling av folks digitale ferdigheter, slik at europere kan gripe muligehtene internett skaper og øke sjansene for å skaffe seg en jobb.
– La oss bli kvitt alle gjerdene og veggene som blokkerer oss på internett. Folk må fritt kunne krysse landegrenser online akkurat slik de kan offline. Innovative selskaper må hjelpes til å vokse på tvers av hele EU-området, ikke bare forbli låst til hjemmemarkedet, sier digitalkommisæren i en kunngjøring.
Han erkjenner at reformene ikke blir enkle å få til.
– Dette blir en kamp i oppoverbakke hele veien, sier Andrus Ansip, som nylig tok imot innspill til reformarbeidet i nettmøte på Twitter.
Bakgrunn: IT-sjefen chatter med hele Europa
