Regjeringen og næringslivet er uenig i hvem som skal legge strategien for å sikre tilgang på IT-kompetanse de neste årene. Bildet er fra Sintef Minalab. (Foto: Håkon Jacobsen)

ABELIA

– Kan ikke fikse IT-krisen alene

Abelia refser regjeringen.

NHO-foreningen Abelia kritiserer regjeringen for holdningen om at etterslepet på IT-kompetansen ikke er en politisk sak.

En analyse som regjeringen selv har bestilt, antyder en mangel på 10.000 hoder i 2030. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken mener det kan løses blant annet ved at nedgangen i oljesektoren gir ledige IT-ressurser til resten av arbeidslivet.

Store hull

Her mener Abelia at det er store hull i argumentasjonen: Oljeindustrien har vokst nettopp som følge av politisk vilje.

– Historien om Norge og oljen er et kompetanseeventyr, i stor grad fordi alle parter rettet seg inn mot de oppgavene man visste ville komme - både det politiske miljøet og utdannings- og forskningsmiljøer. Mange av løsningene vårt samfunn nå møter - omstilling, klima, helse - ligger i bruk av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er denne erkjennelsen statsråden ble utfordret på i Stortinget, mener Abelia-direktør Håkon Haugli.

Hans organisasjon har forsynt stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) med informasjon og argumenter og er i realiteten arkitekten bak hennes interpellasjon i februar.

Her ville hun vite hvordan vil regjeringen vil jobbe strategisk med å redusere den varslede mangelen på IT-hoder.

Les også: Derfor trenger han enda flere IT-folk

Krever politiske grep

Statsrådens respons i Stortinget tirsdag var i hovedsak at utdanningsstedene og arbeidslivet sammen må sørge for at utdanningsløpene matcher behovet.

– Utdanningsinstitusjonene har åpenbart et stort og selvstendig ansvar, men den varslede krisen i tilgang på IKT-kompetanse krever også politiske grep. Mye står på spill: produktivitet og omstillingsevne i næringslivet, men også Norges muligheter til å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor og møte voksende behov på områder som helse og omsorg, sier Haugli i en kommentar til digi.no.

Her skjer det mye: De teknologiske utfordringene for tingenes internett

Abelia-direktør Håkon Haugli
Abelia-sjef Håkon Haugli gir kunnskapsministeren korreks for måten han kobler olje- og IT-kompetanse på. Bilde: Espen Zachariassen

Tilfeldigheter

Røe Isaksen er tydelig på at han ikke skal instruere utdanningsstedene.

– Verken vi i næringslivet eller universitetene har bedt om at de blir "instruert". Derimot har vi etterlyst bevilgninger til å opprette flere studieplasser innen IKT. Det kan ikke være slik at ressursene styres tilfeldig eller at institusjonene har incentiver til å utdanne flest av dem det er billigst å utdanne, mener Abelia-sjefen.

IKT = vekst

Regjeringsmedlemmer har ofte repetert argumenter fra EU-kommisjonen om at IKT bidrar til opp mot halvparten av produktivitetsveksten. Derfor er Haugli overrasket over at kunnskapsministeren ikke føger opp med en strategi i samme retning.

– Hvis myndighetene er bekymret for produktivitetsveksten i Norge, er det overraskende at de ikke tar grunnleggende grep og bruker sine styringsverktøy som finansiering, struktur, tildelingsbrev og offentlige innkjøp for å bidra til en sunn utvikling av IKT-kompetanse, sier Haugli til digi.no.

Produktivitetskommisjonen argumenterer i samme retning som næringslivet. Nå satser Haugli på at det videre arbeidet vil føre til en annen politisk kurs.

Les også: – Dette må bli noe annet enn en Petter Smart-plan

Til toppen