Datasenterkomplekset N01 Campus i Vennesla er i oppstartsfasen, og betingelsene for den nye lave el-avgiften kan gjøre driftskostnadene uforutsigbare. (Foto: Bulk)

Krav til avgift kan bremse utbygging

Datasentergründer advarer.

Datasentre i oppstartsfasen er redd for at den reduserte el-avgiften kan skape trøbbel:

Betingelsene kan gi skyhøy strømregning samtidig som de prøver å bygge seg opp.

Bransjen jublet da Finansdepartementet onsdag kom med det faktiske forslaget om å kutte drastisk i avgiften, til 0,48 øre pr. kWh.

Les også: Nå blir norske datasentre billigst i Norden

Stor forskjell

Kravet for lav avgift er at senteret faktisk har et effektuttak på 5 megawatt (MW) eller mer.

Bruker du mindre, blir avgiften mange ganger så høy.

Datasentergründer Peder Nærbø mener at konsekvensen er en real brems for målet om en ny norsk grønn industri.

– Dette kan skape problemer med å spre datasenterindustrien rundt i landet vårt, sier Nærbø til digi.no.

Han står bak planene om datasenteret "«N01 - Data Center Campus» i Vennesla i regi av Bulk Infrastructure AS.

Les denne: Investeringer i datasentre for 31 milliarder kroner

Store planer

Anlegget i Vest-Agder er et typisk norsk nytt datasenter:

Kjernevirksomheten er å levere infrastruktur som strøm, fiber og kjøling. Det er gjort store innledende investeringer, og det første spadetaket ble tatt 10. september i år.

100 mål tomt skal stå ferdig våren 2016. Etter planen blir 2 x 100 MW strøm klar til bruk sammen med de første datasentrene på området om ett år.

Selskapet har nettopp ansatt en salgsrepresentant i Nederland, og mandag i neste uke begynner jobben med å friste det europeiske markedet.

Les også: Gigantplaner for datasenter på Sørlandet

Hvem tar ekstraregningen?

Han gir denne fremstillingen:

– Det er vanskelig for datasenterkundene å vite hvor mye de faktisk bruker av strøm, og de bestiller etter et estimert forbruk. Hvis de bruker mindre enn det de har bestilt, og senteret ender opp med et forbruk på under 5 MW, blir regningen høy. Hvem skal dekke denne? Slike uforutsigbare kostnader fører til at det blir vanskelig å tiltrekke seg kunder, sier Nærbø.

Han peker på at det kan ta flere år før kundene faktisk bruker den maksimale kapasiteten som de har bestilt. I begynnelsen øker de gradvis fra år til år, og statistisk sett har de sjelden brukt mer enn 70 prosent på det meste før de begynner å trappe ned igjen. Årsaken er at det gjerne legges inn store sikkerhetsmarginer.

– Når du først har investert i et datasenter med den nødvendige kapasiteten, er det ikke rimelig at du skal straffes hardt i form av høy avgift fordi kundene bruker mindre strøm i en periode, mener gründeren.

Les gjerne: Milliondryss og kutt i datasenteravgiften

Løsningen

Han mener at rett løsning er å gi lavere avgift til sentre som har bygget for en kapasitet på 5 MW eller mer, uavhengig av faktisk forbruk.

– Hvis du har gjort investeringene, vil du også jobbe hardt for å få nok drift til å dekke inn kostnadene. Det skal ikke holde å oppgi at du planlegger en kapasitet på 5 MW. Da kan det fort bli et smutthull som ødelegger for bransjens troverdighet, sier Nærbø.

Les også: Dette er big data og kunstig intelligens i praksis

Får mulighet til å varsle

Hos Finansdepartementet er det i tidligste laget å få konkret respons på slike konsekvenser av budsjettforslaget.

– Toll- og avgiftsdirektoratet vil sende forslag til nærmere bestemmelser om avgrensninger og gjennomføring på høring, og utkast til høringssak er for tiden under arbeid, sier statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet i en kommentar til digi.no

– Bransjen vil få mulighet til å legge fram sitt syn i høringssaken, sier han.

Så du denne? Ny delingstjeneste har 15.000 brukere i kø

Til toppen